Presidenten: Dette spørsmålet, frå representanten Rolf Reikvam til kyrkje- utdannings- og forskingsministeren, blir teke opp av representanten Øystein Djupedal.

Øystein Djupedal (SV): Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren på vegne av representanten Rolf Reikvam:

«3. mai 2000 er det Verdens astmadag. Ifølge en undersøkelse av Asplan Viak har bare 5 pst. av landets skoler tilfredsstillende innemiljø. Dette går ut over elevenes helse, gir konsentrasjonsproblemer og nedsatt læringsevne, og påfører elever med astma- og allergiproblemer ekstra plager og belastninger.

Vil Regjeringen foreslå egne arbeidsmiljøbestemmelser for elevene for å få fortgang i arbeidet med inneklima, og hvilke andre tiltak vil Regjeringen sette i verk for å sikre et godt inneklima for elevene?»

Statsråd Trond Giske: Det er ikke helt presist som representanten Djupedal sier, at bare 5 pst. av landets skoler har tilfredsstillende innemiljø. Ifølge Asplan-utredningen Evaluering av forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, som det refereres til, er det bare 5 pst. av kommunene som opplyser at arbeidet med å ferdigstille kravene forskriften stiller, er ferdig, men samtidig er hele 87 pst. av kommunene i prosess i den forstand at arbeidet er startet, men ikke ferdig. Cirka halvparten av de kommunene som ikke er ferdige, opplyser at de har ambisjoner og målsettinger om å ha virksomhetene ferdig utbedret i løpet av ett år, og innen to år. En tredjedel trenger imidlertid lengre tid enn dette, for de flestes del fra tre til fem år.

Ifølge Asplan-utredningen er den viktigste enkeltårsaken til at bestemmelsene i forskriften av 1. desember 1995 nr. 928 om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv., ikke overholdes, manglende økonomi til å utbedre forholdene. I Asplan-utredningen sies det bl.a. følgende:

«Implementeringen er nemlig godt i gang, og bestemmelsene blir tatt alvorlig, men det mangler en del konkrete og avgjørende virkemidler som muliggjør måloppnåelse. Disse er både knyttet til kostnader og til styringssystemene som skal sikre at forskriften virker slik den er tenkt. Her ligger det klare utfordringer, og evalueringen gir grunn til å rette disse utfordringene til de myndighetsutøvere som har ansvar etter forskriften.

Det er derfor virkemidlene som leder fram til måloppnåelse man bør sette spørsmålstegn ved, og ikke forskriften som sådan.»

Det betyr at regelverket i seg selv allerede i dag stiller klare krav til arbeidsmiljøet. Det er imidlertid nødvendig å vurdere bl.a. hvilke bestemmelser forskriften bør ha om brukermedvirkning og tilsynsordning. Dette vil bli gjort i samarbeid med Sosial- og helsedepartementet, som har ansvaret for forskriften om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v., og Barne- og familiedepartementet, som er ansvarlig for barnehagene.

Vi vil også vurdere om dagens regelverk bør forbedres og om elevene bør få enda sterkere arbeidsmiljølovgivning. Men det viktigste vil være å anspore skoleeierne til å utarbeide forpliktende planer med utgangspunkt i forskriftene og sette av midler til oppfølging av disse. Jeg vil følge nøye med i utviklingen, bl.a. gjennom tilstandsrapportene fra statens utdanningskontorer. Jeg vil i tillegg ta saken opp med Kommunenes Sentralforbund og drøfte hvordan vi i fellesskap kan bli enige om tiltak som kan bidra til å forbedre inneklima og arbeidsmiljø i skolen.

Øystein Djupedal (SV): Jeg takker statsråden for svaret, som vel i sin natur var relativt forutsigbart.

Jeg forstår jo at statsråden har et engasjement her. Både som AUF-leder og også som stortingsrepresentant har han tidligere gått varmt inn for en arbeidsmiljølov for elever, og jeg håper at det fremdeles er en del av dagsordenen, selv om ikke det framkom i det svaret som nå ble gitt.

Det som er forskjellen på en arbeidsmiljølov og andre generelle bestemmelser som også peker i riktig retning, er selvfølgelig at man i en lovbestemmelse har sanksjonsmuligheter. Og det paradokset man har innenfor Utdannings-Norge, er følgende: Elever og studenter har ikke en egen lov og heller ikke sanksjonsmuligheter, mens ansatte, lærere og andre arbeidstakere har mulighet gjennom arbeidsmiljøloven til eventuelt å påpeke mangler og også nedlegge arbeidet i de mest ytterliggående tilfeller.

Mitt oppfølgingsspørsmål til statsråden er: Vil statsråden vurdere den typen sanksjonsmulighet som ligger i dagens arbeidsmiljølov, også for elever og studenter?

Statsråd Trond Giske: Ja, jeg vil vurdere om vi i framtiden også skal stramme inn på de reglene som gjelder for elevers arbeidsmiljø, og jeg vil også vurdere om elever enten bør inkluderes i arbeidsmiljøloven eller få en egen arbeidsmiljølov. Men hovedsaken er jo at forholdene utbedres, og man kan altså komme et stykke på vei ved å få tilsynsordninger og kontroller med den forskriften vi har i dag.

Jeg tror også at den utviklingen som skjer innenfor etter- og videreutdanning med den store kompetansereformen, hvor voksne nå får lovfestet rett til videregående skole og også til grunnskole, kan bidra til å sette fart i arbeidsmiljøjobbingen. Det vil være et paradoks den dagen vi får til en skikkelig etter- og videreutdanning, hvor hele befolkningen, også de yrkesaktive, skal veksle mellom å være i arbeid og i skole, at man den ene dagen er i arbeidslivet og omfattes av en arbeidsmiljølov, mens man den neste dagen er på skolebenken og ikke har det samme vernet. Jeg tror at fagbevegelsen etter hvert vil være en av de fremste pådriverne for å få til gode arbeidsmiljøbestemmelser i skolen.

Øystein Djupedal (SV): Jeg takker igjen for svaret.

Det er positivt at den nye statsråden for Utdanningsdepartementet har engasjert seg i etterutdanningsreformen som nå har vært til behandling i Stortinget en rekke ganger. Dette er bare én av de mange ulike konflikter eller problemer som en så stor reform reiser. Men uansett hvordan det går, vil det altså ikke være tilstrekkelig å vente på at arbeidstakere skal oppleve det dilemmaet det er å sitte på skolebenken uten beskyttelse, og det å være arbeidstaker med beskyttelse. Vi snakker altså om elever og studenter som ennå ikke er kommet ut på arbeidsmarkedet, og derfor vil ikke situasjonen for det store gross være sånn som statsråden nå beskriver den.

Det har gått fryktelig tregt – det må det være mulig å si – etter at forskriften om miljørettet helsevern kom. Det skyldes nok ikke primært dårlig vilje fra skoleeierne. Primært skyldes det nok dårlig økonomi. Økonomien skal jeg ikke spørre statsråden om, for det svarer han ikke på likevel.

Mitt spørsmål avslutningsvis er følgende: Ut fra hvilken tidshorisont ser statsråden for seg at departementet vil arbeide med de ulike tiltak som her er skissert?

Statsråd Trond Giske: Jeg vil ikke varsle noen tidshorisont for når vi eventuelt vil si ja eller nei til å utvide arbeidsmiljølovgivningen for elever og studenter. Det jeg kan si, er at vi fra dag nr. 1 har jobbet og fortsatt vil jobbe med å bedre arbeidsmiljøforholdene for elevene.

Kommuneøkonomien er selvsagt viktig. Det får vi, som representanten Djupedal også sa selv, komme tilbake til i hvert enkelt års budsjett. Men det er en positiv utvikling i de enkelte kommunene, hvor veldig mange har kommet i gang med å utbedre forholdene. Det er klart at situasjonen for enkelte elever er alvorlig. Dersom man har astmaproblemer, kan skolehverdagen faktisk være veldig vanskelig. Dette dreier seg om fundamentale prinsipper i vår velferdspolitikk: lik rett til utdanning også for dem som er plaget av dårlig inneklima.

Jeg tror representanten Djupedal og jeg er helt på linje når det gjelder målsettingen om å skape et godt inneklima, og så får vi jobbe sammen for å få det til så fort som overhodet mulig.

Presidenten: Dermed er sak nr. 1 på dagens kart ferdigbehandla.