Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 3. mai 2000 kl. 10

Dato:
President: Lodve Solholm
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 3

Dag Danielsen (Frp): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til utenriksministeren:

«Det foregår omfattende menneskerettighetsbrudd i Zimbabwe. Fra en rekke hold, inkludert opposisjonsleder Morgan Tsvangirai, oppfordres det nå til at Norge stopper bistanden til Zimbabwe. Denne er ifølge media i størrelsesorden 100 mill. kroner i året.

Vil Regjeringen markere sin avstandtagen til Mugabe-regimets politikk ved å fryse/stoppe bistanden til Zimbabwe?»

Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Regjeringen ser med betydelig uro på utviklingen i Zimbabwe, slik det også kom til uttrykk i spontanspørretimen for litt siden. Vi fordømmer voldsbruken.

Vi har tatt flere initiativ for å gjøre Norges syn kjent overfor myndighetene i landet. Allerede 31. mars og igjen 20. april fremførte vi skarpe diplomatiske protester overfor myndighetene. Vi har her gjort det klart at Norge anser politisk vold, herunder drap på politiske motstandere, som totalt uakseptabelt. Samtidig har vi oppfordret Zimbabwes myndigheter til å treffe umiddelbare tiltak for å gjeninnføre lov og orden, og å stille dem som står bak drapene og uroen i landet, til ansvar for sine handlinger.

Vi forventer at Zimbabwes myndigheter ivaretar sikkerheten til landets innbyggere, og at det tas skritt for å bringe de ulovlige landokkupasjonene til opphør.

Vi har hatt et nært samarbeid med Zimbabwe siden frigjøringen for 20 år siden. Vi var blant dem som mest aktivt støttet opp under frigjøringsprosessen.

Det er helt klart at vi nå må sette betingelser for fortsatt bistand. Gjennomføring av et fritt og demokratisk parlamentsvalg i Zimbabwe vil være en slik betingelse. På den annen side er det viktig å hindre at vi ikke gjør Robert Mugabe til en martyr i kampen for hvite farmere, og således gi ham et kort i forhold til situasjonen i landet.

Som et bidrag til Regjeringens vurdering av det framtidige forholdet til Zimbabwe sendte vi 1. mai en norsk delegasjon til landet bestående av representanter fra forskningsmiljøet, humanitære organisasjoner, menneskerettighetsorganisasjoner, LO, NORAD og Utenriksdepartementet.

I den bistandspolitiske redegjørelsen 9. mai vil bistandsministeren komme tilbake til situasjonen i Zimbabwe og Regjeringens synspunkter.

Danielsen viser til hva opposisjonsleder Morgan Tsvangirai har sagt. Jeg kan i den forbindelse opplyse at LO, som er med den norske delegasjonen til Zimbabwe nå, har et nært samarbeidsforhold til Tsvangirai, slik at vi også gjennom det kan få direkte vurderinger når det gjelder dette spørsmålet.

Per Ove Width hadde her overtatt presidentplassen.

Dag Danielsen (Frp): Jeg takker utenriksministeren for svaret.

Jeg vil først begynne med å korrigere en misforståelse utenriksministeren gav uttrykk for i spontanspørretimen. Han sa at det hadde vært bred oppslutning om støtten til Zimbabwe. Fremskrittspartiet har hele tiden vært imot dette, og jeg vet at Høyre også har hatt et liknende standpunkt. Så det var en gal opplysning.

Ellers er jeg skuffet over innholdet i dette svaret. Etter Fremskrittspartiets mening har det som har pågått der nede, med bl.a. krigføring i Kongo med over 10 000 soldater fra Zimbabwes side, noe som har pågått over lang tid, bidratt til å diskreditere det arbeidet Norge har gjort og den holdningen Norge har inntatt der nede.

Det jeg hadde håpet, var at Regjeringen umiddelbart, selv ut fra sitt tidligere ståsted med støtte til Zimbabwe, ville fryse hjelpen i første omgang, for deretter å vurdere om den ville stoppe den helt på lengre sikt. Dokumentasjonen når det gjelder dette, har til de grader vært overbevisende fra internasjonale kilder osv., slik at dette etter vår mening burde ha vært gjort.

Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Jeg viste i det jeg sa i spontanspørretimen, til det faktum at samtlige politiske partier i Stortinget har gjort oppmerksom på utviklingen i Zimbabwe og vært svært bekymret, hvilket alle partier er i den nåværende situasjonen. Spørsmålet som det har vært en viss uenighet om, er: Hva gjør vi med bistanden akkurat nå? Det er Regjeringens oppfatning, som jeg også oppfatter at vi har støtte for iallfall fra et flertall i Stortinget, at man nå må bruke den posisjon Norge har ved å være giverland, til å påvirke myndighetene i landet til å holde frie og uavhengige valg og til å motta internasjonale observatører under valgene som må komme. Hvis det ikke skjer, er tiden inne til å vurdere hele bistandspolitikken i forhold til Zimbabwe. I mellomtiden prøver vi å vri bistanden over mot støtte til opposisjonen og menneskerettighetsarbeidet.

Dag Danielsen (Frp): Jeg tillater meg å fastslå at det hjelper ikke om veien til helvete er brolagt med gode intensjoner. Etter min oppfatning er Regjeringens holdning og manglende handlekraft på dette punktet med på å diskreditere all form for bistand, og det vil også innbefatte den som kan sies å ha positive effekter. Jeg er skuffet over at Regjeringen diskrediterer Norges innsats internasjonalt på denne måten ved ikke å velge en mer handlekraftig linje i dette spørsmålet. Jeg syns også det er en lite egnet måte å bruke skattebetalernes penger på å bidra til krigføring i naboland, og at man har vært med på å støtte opp om et slikt regime som Mugabe-regimet er.

Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Jeg vil ta avstand fra at Regjeringens holdning diskrediterer all form for utviklingsbistand. Vi har nær kontakt med våre naboland og andre land som har interesser i dette området. Vi koordinerer vår innsats for å påvirke til demokratiske valg. Men det er interessant å høre at Dag Danielsen, som kommer fra et parti som alltid har gått imot det meste av det vi har stått for innenfor norsk utviklingshjelp, snakker om å diskreditere utviklingsbistanden. Jeg tror det har bidratt mer til diskreditering enn den linje Regjeringen nå følger sammen med en lang rekke andre regjeringer i verden for å påvirke utviklingen i landet.

: