Steinar Bastesen (TF): Jeg har følgende spørsmål til landbruksministeren:

«Ifølge Brønnøysunds Avis 26. april 2000 foreslås jordskiftekontoret i Brønnøysund nedlagt og slått sammen med kontoret i Mosjøen. Nedleggelse av kontoret i Brønnøysund vil medføre en betydelig svekkelse av servicen overfor publikum. De fleste jordskiftesakene kommer fra kommunene Sømna og Brønnøy. Skal disse sakene behandles i Mosjøen, innebærer det en reiseavstand på 17 mil, for enkelte kommer ferje i tillegg.

Er planene om nedleggelse i tråd med den organisering av jordskiftekontorene departementet ønsker?»

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Jordskifteretten i Sør-Helgeland er i dag plassert i Brønnøysund. Jordskiftesoknet dekker fem kommuner. Det har gjennomsnittlig kommet inn 9,5 saker i årene 1990–1998. Det har lenge vært problematisk å holde en stabil bemanning ved jordskifteretten ved at det er vanskelig å rekruttere nye medarbeidere, og man har opplevd at arbeidet har stoppet opp.

Spørsmålet om sammenslåing av jordskifteretten i Sør-Helgeland med jordskifteretten i Nord-Helgeland har vært oversendt en egen prosjektgruppe som har vurdert jordskifterettenes organisering. Prosjektgruppen mener at

«det ikke lar seg gjøre å opprettholde de 2 slagkraftige kontorenheter på Helgeland. Begge kontor ligger under det krav som (prosjektgruppa) har satt til minstebemanning. Kontoret i Mosjøen bør opprettholdes og styrkes».

Prosjektgruppens utredning er nå sendt på høring, og høringsfristen går ut 5. mai i år. Når alle meningsberettigede har kommet til orde og høringsuttalelsene er vurdert, vil departementet ta standpunkt til eventuell endring av landets inndeling i jordskiftesokn.

Jeg viser ellers til det svar landbruksminister Gjønnes gav den 12. mars 1999 på representanten Bastesens spørsmål til skriftlig besvarelse om samme sak.

Steinar Bastesen (TF): Jeg takker statsråden for svaret, og jeg er klar over at det har vært nedsatt en prosjektgruppe. Jeg har den oppfatning at initiativet til sammenslåingen i sin tid kom fra fylkeslandbrukssjefen i Nordland.

Helgeland er et stort distrikt. Vi har også interessene til ytterkommunene å ivareta, ikke minst Vega-området, som er på Sør-Helgeland. Nå er jeg ikke sikker på om Alstadhaug og Herøy også ligger på den sørlige delen eller om det er på den nordlige delen. Men det er betenkelig dersom kontoret blir flyttet inn til Mosjøen. Det er 17 mils reiseavstand, og for folk ute i ytterdistriktene som også har behov for behandling i jordskifteretten, er en slik sentralisering en veldig dårlig løsning.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Jeg mener vel at min viktigste oppgave her i dag er å lytte til det Bastesen har å si, og ta med meg det som sies, i de vurderingene som jeg vil måtte gjøre når tiden for det kommer. Og jeg kan love Bastesen at jeg skal ta med meg de betraktningene som er kommet, samtidig som jeg føler behov for å si at tross alt vil vel den viktigste oppgaven vi står overfor, være først og fremst å fokusere på å få en organisering av jordskifteretten som sikrer en god jordskifterett. I så måte bør vi selvfølgelig også satse på kontorer som har såpass mange saker at de gir grunnlag for en god nok faglig bemanning. Så er det selvfølgelig momenter oppi det hele som går på service overfor publikum, som Bastesen peker særlig på, og det har jeg merket meg.

Steinar Bastesen (TF): Jeg takker statsråden for svaret, og jeg er glad for at han skal ta synspunktene mine med i den videre behandlingen når prosjektgruppen er ferdig.

Service for publikum er viktig. Vi er samlet her i dette huset for å ivareta interessene til den vanlige norske velger. Den forrige regjering skiltet jo med at det var serviceerklæringer som skulle være svaret på de fleste problemene. Vi har ved flere anledninger fra denne talerstolen gitt uttrykk for at det er ikke det folk trenger; folk trenger en løsning på de sakene de har under utarbeidelse. Spørsmålet mitt blir da på nytt til landbruksministeren: Er det serviceerklæringer som skal være svaret på de fleste søknadene som skal behandles?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Jeg føler vel at hovedspørsmålet som vi debatterer med ulike innfallsvinkler her nå, er hvordan vi skal få til en god jordskifterett. Service til publikum i så måte vil jeg tro også kan ha det som det viktigste svar. Jeg vil tro at folk som av ulike grunner melder saker for jordskifteretten, først og fremst er opptatt av å få en god faglig behandling av sin sak, og at det vil være den viktigste innfallsvinkelen til å gi publikum service i denne saken.

Så trekker Bastesen i tillegg fram en del praktiske forhold knyttet til service.

Nå er vel ikke det å møte for jordskifteretten akkurat noe man holder på med hele tiden, så det at man av og til må reise litt, er kanskje ikke det aller viktigste. Men dog erkjenner jeg at det er en del av det hele, og jeg skal som sagt ta det med meg.