Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har et spørsmål til vår ærede landbruksminister:

«Som et ledd i å redusere det betydelige melkeoverskuddet kjøpes melkebønder ut av næringen med offentlige midler. Bønder som slutter med melk og starter med kjøttproduksjon som et alternativ, kan gis offentlige midler gjennom tilskudd og lån, til tross for betydelig overproduksjon av norsk svine- og storfekjøtt.

Hva vil statsråden bidra med for å rette på forholdene?»

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Som det framgår av spørsmålet fra representanten Øystein Hedstrøm, blir melkeprodusenter kjøpt ut av produksjon som et ledd i å redusere overproduksjonen på melk. I 1999-2000 har det blitt kjøpt opp melkekvoter på i alt 105,5 millioner liter. Midler til oppkjøp av melkekvoter bevilges over jordbruksavtalen.

Melkeprodusenter som selger melkekvoten, skal gis mulighet til å utvikle alternative produksjoner med markedsmuligheter. Bygdeutviklingsmidlene har som formål å fremme lønnsom næringsutvikling på bygdene innen og i tilknytning til landbruket. Det kan gis både tilskudd og lån til utvikling og etablering av ny produksjon. Ved vurdering av søknader innen tradisjonell landbruksproduksjon skal det imidlertid tas hensyn til nasjonale markedsforhold, og det kan ikke gis støtte til etablering eller utvidelse av kraftfôrkrevende produksjoner som svin og fjørfe. Dette er hjemlet i forskrift om midler til bygdeutvikling gitt av Landbruksdepartementet den 22. desember 1999. Det er ingen spesifikk begrensning i støtte til grovfôrbasert kjøttproduksjon som sau og storfe, men ifølge generelle krav i forskriftene skal det tas hensyn til markedsforhold, og støtten skal bidra til lønnsom næringsutvikling.

Det følger av spørsmålet fra representanten Hedstrøm at han mener det ikke kan være riktig å gi støtte til etablering av produksjon på områder med overproduksjon. Jeg er helt enig i det. Under behandlingen av St. prp. nr. 1 for 1999-2000 i desember 1999 ble det av Stortinget signalisert at bygdeutviklingsmidler ikke må brukes til å støtte etablering og utvidelse av produksjon på områder med overproduksjon. Dette er fulgt opp gjennom revidering av forskrifter.

Bygdeutviklingsmidler til tradisjonelt landbruk og ny virksomhetsetablering administreres i dag av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond. BU-midlene er en del av Landbrukets utviklingsfond, og rammene fastsettes hvert år som en del av jordbruksavtalen. SND har sammen med kommunene et ansvar for å følge opp dem som får støtte, og støtten kan kreves tilbakebetalt dersom det oppstår forhold som er i strid med forutsetningene.

Landbruksdepartementet har nær kontakt med SND når det gjelder forvaltningen av BU-midlene og praktisering av regelverk. Jeg vil sørge for at det blir presisert overfor SND at regelverket på dette området må følges. Det skal ikke gis offentlig støtte til nyetablering eller utvidelse av kjøttproduksjon der det samlet sett er overproduksjon.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for svaret. Det var jeg fornøyd med. Han sa seg helt enig med representanten Hedstrøm, og han presiserte også at han personlig skulle ta et initiativ for å se at kontrolltiltakene via SND var tilfredsstillende.

For man vil bare bringe disse ordningene i vanry hvis den ene hånden slår den andre i hjel. Men vi vil inneværende år likevel innenfor dagens systemer få overproduksjon – det er jo et kjent økonomisk fenomen at det skjer når man sprøyter betydelige midler inn i en næring. Selv om det etter hvert går en del ut av melkeproduksjon, har vi et stort kjøttoverskudd i Norge, både når det gjelder svin og storfe. Etter hva jeg kan huske, er det anslått til ca. 12 000 tonn inneværende år. Har Regjeringen tatt høyde for hvordan man skal kvitte seg med dette overskuddet? Det er jo sterke begrensninger innad i WTO nå på hva man kan dumpe i utlandet gjennom reguleringseksport.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: La meg for ordens skyld understreke at min enighet med representanten Hedstrøm i landbrukspolitikken var veldig spesifikt knyttet til det spørsmålet som her ble tatt opp, og det må ikke legges noe mer i det enn som så.

I forhold til hovedspørsmålet og hovedsvaret, vil jeg understreke at det altså vil være mulig å kunne få BU-midler til kjøttproduksjon, men ikke til en utvidelse av produksjonen. Så hvis man her står overfor en fornyelse av eksisterende driftsbygninger med tilsvarende produksjon som tidligere, kan man altså få BU-midler til det, men ikke til en produksjonsutvidelse.

Når det gjelder det overskuddet som Hedstrøm helt korrekt påpeker er særlig i kjøttproduksjonen – vi har jo gjort noe med melk – er det bare å understreke at det er næringens eget ansvar å sørge for å bringe produksjonen i balanse med markedet, og jeg tror det er klokt at det fortsatt vil være slik.

Øystein Hedstrøm (Frp): Vi har jo i dag en veldig gjennomregulert landbruksnæring. Jeg vet ikke om det var det den svenske statsråden tenkte på, da han i Telenor–Telia-saken omtalte Norge som den siste sovjetstaten. Det er jo en viss mulighet for det.

Vi har en omsetningslov som jeg kaller en stalinistisk reguleringslov, og den hjemler jo faktisk billigsalg. Mener statsråden det ville være fornuftig å legge ut noe av den enorme overproduksjonen vi ser, på billigsalg i Norge, slik at Kari og Ola Nordmann kan få noe igjen av sine egne subsidiepenger på dette området?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Jeg tror at min innfallsvinkel til den problematikken som Hedstrøm her berører, vil være at hovedmålsettingen må være at prisen på norsk mat, altså norskprodusert jordbruksbasert mat, generelt bør ned. Det vil være en viktig jobb som Stortinget skal ta del i i forbindelse med behandlingen både av den landbruksmeldingen som snart skal behandles, og jordbruksoppgjøret i år. For hvis vi da greier å få prisen på norsk mat ned, iallfall på noen av de viktige produktene, tror jeg det vil føre til redusert grensehandel, som igjen vil føre til et økt nasjonalt marked, som vil begrense overproduksjonsproblemene. Det kombinert med at næringen selv tar et ansvar for totalproduksjonen, er antakeligvis ut, fra mitt ståsted, den beste veien å gå i forhold til den problembeskrivelsen som vi i og for seg er enige om.