Torbjørn Andersen (Frp): Jeg vil gjerne få stille følgende spørsmål til fiskeriministeren, som svarer på vegne av miljøvernministeren:

«Dagens minirenseanlegg for bolighus har en gjennomsnittlig renseeffekt på 95 pst.. På tross av høy renseeffekt stilles det strenge krav til resipienten for avløpsvannet. Ofte forlanger kommunene at resipienten er en bekk med en minimumsvannføring på 10 liter/sek. Mindre vannføring enn dette medfører ofte avslag på boligbyggesøknad. Med dagens kvalitet på minirenseanlegg kan de gjeldende krav for avløp synes overdrevne.

Bør ikke kravene til resipient for minirenseanlegg lempes på for å styrke spredt boligbygging?»

Statsråd Otto Gregussen: Kommunene har i dag myndighet til å gi utslippstillatelse for avløpsanlegg fra inntil sju bolig- eller hytteenheter etter forskrift om utslipp fra separate avløpsanlegg, separatforskriften, av 8. juli 1992. Forskriften stiller krav til type tekniske løsninger som kan benyttes for slike avløpsanlegg, og minirenseanlegg er en av fire hovedmetoder som kan brukes. Forskriften stiller ikke generelle krav til minimumsvannføring, men kommunene kan fastsette vilkår om dette ut fra hensynet til resipienten og tilhørende brukerinteresser. Det er i denne sammenheng viktig å merke seg at også mange små utslipp, som isolert sett har små forurensingsmessige ulemper, til sammen kan utgjøre et betydelig forurensingsproblem for noen resipienter.

Miljøverndepartementet fastsatte den 12. april i år en ny forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, der kommunenes myndighet økes betydelig. Forskriften, som vil avløse separatforskriften fra 1. januar 2001, innebærer at kommunene vil kunne gi utslippstillatelse på inntil 1 000 personekvivalenter. I den nye forskriften stilles det ingen krav til tekniske løsninger, og det blir dermed opp til kommunene selv å stille rensekrav og velge tekniske løsninger.

En viktig del av arbeidet med å gi kommunene økt myndighet innenfor avløpssektoren er at kommunene fastsetter miljømål for sine vannforekomster. Utarbeiding av miljømål vil gi kommunene et godt grunnlagsmateriale for helhetlige avgjørelser av søknader om utslippstillatelser ved at utslippets størrelse, andre brukerinteresser og resipientens faktiske tilstand kan vurderes samlet i forhold til målet for miljøtilstanden i vannforekomsten.

Torbjørn Andersen (Frp): Jeg takker statsråden for svaret han kom med. Dagens renseteknologi for disse minirenseanleggene er når det gjelder private bolighus, etter min vurdering i praksis så god at det ikke burde kunne nektes å bygge boliger ut fra en begrunnelse om avløpsforholdene. Derfor burde disse minirenseanleggene i vesentlig grad kunne fremme spredt boligbygging. Altfor mange steder får man i dag avslag på boligbyggesøknader i grisgrendte strøk, nettopp ut fra avløpsforholdene.

Når man har en renseeffekt på over 99 pst., er avløpsvannet som kommer ut, svært lite forurensende. Jeg mener derfor at det burde være nesten umulig å avslå en byggesøknad ut fra avløpsforholdene, dersom altså byggherren selv velger å benytte seg av slike minirenseanlegg. Dagens regelverk burde ikke kunne tolkes så fritt av kommunene at de kan avslå. Kravet om 10 liter/sek., som jeg viste til i spørsmålet, er høyst reelt, og på et slikt grunnlag er det faktisk gitt flere avslag.

Statsråd Otto Gregussen: I mitt hovedsvar gjorde jeg rede for at man gir kommunene større frihet til å fastsette utslippskrav basert på det som resipienten kan tåle. Jeg mener det må være riktig å ta hensyn til den totale belastningen på en resipient. Jeg forutsetter videre at hvis den faktiske renseeffekten på disse anleggene er så høy som 99 pst., vil det også være mulig å gjennomføre dette i de aller fleste tilfellene.

Torbjørn Andersen (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg vil bare nok en gang bemerke at jeg selv har sett eksempler på at det stilles altfor strenge krav til resipienten bare for å kunne avslå en byggesøknad i spredt bebyggelse. Det har faktisk også vært en bakenforliggende tanke at man vil ha minst mulig spredt boligbygging, og at de som søker, skal inn i de kommunale byggefeltene. En slik måte å bruke dette på er jeg ikke for, og derfor mener jeg at det skulle vært en sentral forskrift som sier at kommunene ikke skulle ha den anledningen til selv å fastsette om det skal være 5 eller 10 liter vann som renner pr. sekund i en bekk eller krav til infiltrasjon i grunnen. Det skulle være en sentral bestemmelse som ikke gav kommunene et slikt spillerom, for de misbruker det rett og slett, slik som jeg har opplevd det som medlem av bygningsrådet.

Statsråd Otto Gregussen: Jeg vil gjenta det som jeg sa både i hovedsvar og tilleggssvar. Jeg føler det er riktig at kommunene har ansvaret for miljøtilstanden i sine egne resipienter. Men de poengene som er framført av representanten, vil selvfølgelig bli tatt med i den videre saksbehandlingen i Miljøverndepartementet.