John Dale (Sp): Eg tillet meg å stilla følgjande spørsmål til utanriksministeren:

«FNs sanksjonar mot Irak påfører det sivile samfunnet katastrofale skadeverknader. Verdsorganisasjonens koordinator for det humanitære hjelpearbeidet har nyleg sagt opp si stilling i protest mot det som skjer.

Vil det frå norsk side bli teke initiativ til at det internasjonalt kjem i gang drøftingar for å endra/oppheva ein sanksjonspolitikk som dramatisk råkar dei veikaste i samfunnet, særleg born og eldre?»

Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Jeg er, som John Dale, også svært bekymret for den humanitære situasjonen i Irak, som stadig er blitt forverret etter Golf-krigen i 1991.

Som kjent gjorde Sikkerhetsrådet et vedtak gjennom resolusjon nr. 1284 om å videreføre våpeninspeksjonene og sanksjonene. På den annen side er det gjort tilpasninger i sanksjonspolitikken mot Irak for å bedre den humanitære situasjonen i landet. Dette er gjort gjennom vesentlige endringer i olje for mat-ordningen. Fra norsk side er det hele tiden blitt støttet opp under initiativ for å endre olje for mat-ordningen, slik at det humanitære arbeidet kunne bli mer omfattende og effektivt. Hvorvidt disse endringene nå vil føre til forbedringer i den humanitære situasjonen i Irak, er imidlertid litt avhengig av irakiske myndigheters samarbeidsvilje.

Regjeringen er opptatt av at de endringene i sanksjonsbestemmelsene som nylig er vedtatt, må fungere optimalt og bringe humanitære leveranser til de nødlidende og sivilbefolkningen. Norge vil holde nær kontakt med FN om dette.

Avslutningsvis vil jeg nevne at det pågår drøftinger i FNs sikkerhetsråd, og Kofi Annan har tatt opp dette i sin rapport om reformer i FN med sikte på å utvikle mer effektive sanksjonsinstrumenter som i større grad kan bidra til å skjerme sivilbefolkningen. Dette synes jeg er et veldig interessant initiativ, altså å få seksjoner som er mer intelligente og målrettede, som FNs generalsekretær har formulert det.

John Dale (Sp): Eg takkar utanriksministeren for svaret. Men likevel – og med all respekt for at det har funne stad enkelte endringar i det siste, som utanriksministeren peika på – står sanksjonspolitikken i all hovudsak ved lag. Difor hadde eg forventa eit litt anna svar. Og når eg uttrykkjer det slik, er det fordi Stortinget den 4. april, då situasjonen på Balkan vart drøfta, klart uttrykte eit ynske om å endra sanksjonspolitikken i det området. Parallellen til Irak burde her vera innlysande. På denne bakgrunnen må sanksjonar som vert sette i verk for å verta kvitt eit uynskt regime, men som klart fører med seg svære sosiale og humanitære kostnader anten avviklast eller leggjast om.

Tilleggsspørsmålet til utanriksministeren vert då: Bør ikkje den norske politikken på Balkan oppfattast som eit prinsipielt syn som også bør få konsekvensar for den norske utanrikspolitikken når det gjeld Irak?

Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Jeg er glad for det dersom det i Stortinget er et flertall for å være med på en drøfting om hvordan man kan gjøre sanksjoner mer målrettet enn det man har sett i mange tilfeller. Hvorvidt det er en parallell til Irak i den innstillingen som er avgitt om Balkan, må vel egentlig Stortinget svare på. Men jeg vil vise til hva som også står i den innstillingen, nemlig at Norge ikke har til hensikt når det gjelder Jugoslavia, å gjennomføre ensidige tiltak. Det må skje i samarbeid med våre allierte, og det tror jeg også er riktig når det gjelder Irak. Vi har en fortid både når det gjelder innsatsen vår i Bosnia og i Kosovo, der vi har vært med i internasjonale styrker. Det var også tilfellet for Irak, og jeg tror ikke det ville være klokt om Norge foretar seg ensidige ting når det gjelder sanksjoner, verken i forhold til Jugoslavia eller i forhold til Irak.