Torbjørn Andersen (Frp): Jeg vil få stille følgende spørsmål til vår samferdselsminister:

«Norsk næringsliv har langt høyere transportkostnader enn sine utenlandske konkurrenter. Transport av tømmer er eksempelvis 35 pst. høyere i Norge enn i Sverige og Finland. I våre naboland er maksimal tillatt totalvekt 60 tonn for vogntog, mens den i Norge er 50 tonn. Samtidig er største tillatte vognlengde 25,25 meter i disse landene mot 22 meter i Norge (for tømmertransport). I tillegg er dieselavgiftene ca. 40 pst. høyere i Norge.

Hva gjør Regjeringen for å harmonisere rammevilkårene på disse områdene?»

Statsråd Terje Moe Gustavsen: Rammebetingelsene for norsk næringsliv påvirkes av en rekke forhold, bl.a. de representanten Andersen tar opp i sitt spørsmål. Et viktig transportpolitisk utgangspunkt for fastsetting av drivstoffavgiftene er de kostnader transportvirksomheten påfører samfunnet. Dette er kostnader knyttet til vegslitasje, ulykker og luftforurensning. Nyere utredninger tyder ikke på at dieselavgiftene er for høye vurdert i forhold til disse kostnadene. Regjeringen legger generelt stor vekt på å forbedre norsk næringslivs konkurranseevne. På denne bakgrunn vil Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett foreta en helhetlig vurdering av drivstoffavgiftene. Jeg kan derfor ikke kommentere dette nærmere nå.

Når det gjelder spørsmålet om økt maksimalt tillatt totalvekt og lengde på kjøretøy til henholdsvis 60 tonn og 25,25 meter, foreligger det et forslag fra Vegdirektoratet. Samferdselsdepartementet har bedt om en nærmere vurdering av konsekvensene for miljø og trafikksikkerhet, og investeringer i og vedlikehold av vegnettet før Vegdirektoratet kan sende sitt forslag på høring. Ifølge Vegdirektoratet kan saken sendes på høring høsten 2000.

Torbjørn Andersen (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.

Først vil jeg få si at dersom Norge innfører de samme kjøretøybestemmelsene som Sverige og Finland har, vil dette alene eksempelvis kunne redusere transportkostnadene bare på tømmer med 200 mill. kr i året, tilsvarende ca. 25 kr pr. kubikkmeter tømmer. I tillegg vet vi at norske vogntog har over 100 000 kr mer i årlige utgifter enn svenske og finske vogntog bare på grunn av høyere norske avgifter. Dieselprisen er 3,30 kr rimeligere i Finland, og en kan jo spørre seg hvorfor i all verden det er blitt slik. På dette området ser vi at handelen med tømmer f.eks. flyter stadig friere over landegrensene, fra Russland, fra Baltikum. I en slik situasjon taper norske transportører, og distriktene taper – og dette dreier seg først og fremst om norske distrikter. Det må bli bedre rammevilkår for denne næringen.

Statsråd Terje Moe Gustavsen: Spørsmålet om avgifter vil jeg ikke kommentere nærmere, og viser til mitt hovedsvar.

Når det gjelder spørsmålet om vognlengde og tillatt totalvekt, er det åpenbart at en endring av disse bestemmelsene vil gi næringslivet fordeler. Men det er samtidig sånn at det vil få trafikksikkerhetsmessige konsekvenser, det vil få miljømessige konsekvenser og det vil få konsekvenser for vårt veinett, som for en stor dels vedkommende ikke er dimensjonert for slike vekter. Det er ut fra en totalvurdering av næringslivets kostnadssider og de øvrige elementer jeg nå refererte, vi etter en høring vil måtte trekke en konklusjon på hva som skal være tillatt i fremtiden.

Torbjørn Andersen (Frp): Denne saken har både viktige samferdselsmessige og næringspolitiske så vel som distriktspolitiske aspekter som Regjeringen bør ta på fullt alvor og gjøre noe med så fort som mulig. Norsk transportnærings rammevilkår er ikke bare et avgrenset problem for transportnæringen selv. Vi vet jo alle at de norske – eller skal vi si særnorske – ekstrakostnadene som transportnæringen pålegges, overføres til det øvrige næringsliv, som igjen får svekket sin konkurranseevne i et stadig mer internasjonalt marked der fri konkurranse over landegrensene er det framtredende. Rammevilkårene for norsk tømmertransport er et godt eksempel i så måte, for det er vel ingen tvil om at både distriktene, skognæringen og norske arbeidsplasser blir tapere når f.eks. norske kjøretøybestemmelser, særnorsk avgiftspolitikk, skaper lite konkurransedyktige rammevilkår for transportnæringen. Slik bør det ikke fortsette, og det bør gjøres noe raskt, innen fem eller ti år.

Statsråd Terje Moe Gustavsen: Regjeringen er svært opptatt av å styrke forholdene for norsk næringsliv, og jeg er skjønt enig i at samferdselsspørsmålene står sentralt i den sammenheng. Men når det gjelder spørsmålet om å utvide vognlengde og totalvekt, inneholder det mange elementer som vi må ha en forsvarlig behandling av. Det vil vi sørge for, og treffe en beslutning på et tidspunkt der materialet er godt nok til å kunne avveie alle sider ved en slik sak.