Stortinget - Møte onsdag den 3. mai 2000 kl. 10
President: Lodve Solholm
Spørsmål 15
Thore Aksel Nistad (Frp): Jeg vil få lov til å stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:
«20. desember 1999 vedtok Stortinget å frita brøytebiler, utrykningskjøretøy og funksjonshemmede med parkeringsbevis for forflytningshemming å betale gebyr for bruk av piggdekk. Denne enkle forskriftsendring blir ikke ferdigbehandlet i Samferdselsdepartementet før i mai 2000, hele 5 måneder etter, og deretter sendt ut på høring i 6 uker.
Synes statsråden det er riktig bruk av ressurser å bruke hele 7 måneder på en så enkel forskriftsendring?»
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Som følge av Stortingets anmodningsvedtak av 20. desember 1999 har Samferdselsdepartementet startet arbeidet med å endre forskriftene i samsvar med Stortingets ønske.
Ved alle forslag til lov- og forskriftsendringer stilles det imidlertid etter både forvaltningsloven og utredningsinstruksen krav til saksbehandlingen. Disse kravene, eksempelvis utredning av konsekvenser, høring og kunngjøring av endringene, gir også klare nedre begrensninger i forhold til tidsbruk. Sett hen til tidspunktet for Stortingets vedtak, var det derfor tidlig klart at et fritak ikke kunne fastsettes gjeldende for vintersesongen 1999/2000. I stortingsdebatten 20. desember 1999 gjorde da også tidligere statsråd Fjærvoll Stortinget oppmerksom på at fritaket først kunne gjøres gjeldende fra neste vintersesong.
Det sentrale for meg har derfor vært å få på plass et fritak før neste vintersesong kommer. Jeg kan derfor ikke se at det kan rettes kritikk mot ressursbruken i denne saken.
Thore Aksel Nistad (Frp): Jeg takker for svaret. Jeg er fullstendig klar over at man her har krav til behandlingen, men jeg synes at dette begynner å ta lovlig lang tid. Statsråd Fjærvoll var jo også inne på at når det gjaldt forflytningshemmede, kunne dispensasjonen muligens ordnes denne vinteren. Det har da ikke gått.
I avisene har man vært inne på at siden 1980 har antall ansatte i offentlig sektor her i Norge økt med 50 pst., mens man i Sverige faktisk har klart å redusere antall ansatte med 7 pst. Er det slik at følgene av flere ansatte blir at det tar lengre tid å foreta en saksbehandling? Er det med andre ord satt i system at papir sendes rundt omkring i flere måneder for å skaffe papirarbeid i det offentlige? Og har statsråden noen fremtidsrettede ideer om hvordan han vil redusere dette byråkratiet?
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Når det gjelder selve saken, kom man relativt fort til at det her var nær umulig å skille mellom bevegelseshemmede og øvrige grupper som Stortinget vedtok at det burde gis dispensasjon for.
Når det gjelder en sammenheng mellom antall offentlig ansatte og saksbehandlingen, vil jeg si følgende: Veksten i antall offentlig ansatte har først og fremst vært innenfor de tjenesteytende områder, ikke minst når det gjelder helse og omsorg, og altså ikke i sentraladministrasjonen. Og jeg vil også si det på den måten at ikke minst har Stortinget, men også denne regjeringen vært opptatt av at vi i forskrifts- og lovsaker skal ha en ansvarlig behandling. Det skal selvsagt kombineres med en effektiv ressursbruk, og det er utfordringen for Regjeringen, som vi selvsagt hele tiden tar fatt i. Men jeg synes det er urimelig å bruke forholdet mellom antall offentlig ansatte og saksbehandlingstiden i forskriftssaker på denne måten.