Christopher Stensaker (Frp): Jeg vil stille samferdselsministeren følgende spørsmål:

«Statens Jernbanetilsyn fattet 14. mars 2000 vedtak om øyeblikkelig å stanse trafikken med svenske panoramavogner på Ofotbanen. NSB BA har krevd at vedtaket oppheves i og med at det strider mot internasjonale regelverk. Trafikken er nå satt i gang, mens regelverket tolkes. Dersom vedtaket til Statens Jernbanetilsyn hadde blitt tatt til følge, ville konsekvensene blant annet vært at det meste av godstransport inn og ut av Norge måtte opphøre.

Vil statsråden påse at Jernbanetilsynet kjenner regelverket?»

Statsråd Terje Moe Gustavsen: I jernbaneloven av 1993 § 5 første ledd heter det at rullende materiell skal være godkjent av departementet før det tas i bruk på kjøreveien, dersom ikke annet følger av internasjonale avtaler eller forskrifter fastsatt av departementet. I forskrift av 10. juli 1997 om tillatelse til å drive jernbanevirksomhet er myndigheten til å godkjenne materiell delegert fra departementet til Statens Jernbanetilsyn.

I den konkrete saken som representanten Stensaker viser til, har det oppstått uklarhet om hvordan det internasjonale regelverket skal forstås og håndteres i forhold til det nasjonale regelverk på dette området. Det er uansett tillagt Statens Jernbanetilsyn som fagmyndighet å kontrollere at det foreligger dokumentasjon på at materiellet er godkjent, også etter internasjonale regelverk. Tilsynet hadde ikke mottatt nødvendig dokumentasjon om at panoramavognene på Ofotbanen var godkjent etter det internasjonale regelverk, før materiellet ble satt i drift.

Tilsynet fikk imidlertid i forbindelse med at trafikken ble igangsatt, et brev fra NSB, der det ble dokumentert at NSB hadde foretatt nødvendige risiko- og sikkerhetsvurderinger av materiellet. På denne bakgrunn kunne toget begynne å trafikkere strekningen.

Når det gjelder påstanden om at vedtaket fra Statens Jernbanetilsyn bl.a. ville ha som konsekvens at det meste av godstransporten inn og ut av Norge måtte opphøre, vil jeg presisere at Jernbanetilsynet har fattet vedtak i en avgrenset sak, dvs. om framføring av panoramavogner på Ofotbanen. Dette gjelder en type vogner som ikke tidligere har vært i bruk i Norge. Denne saken har derfor ingen konsekvenser for godstrafikken.

Lodve Solholm hadde her igjen teke over presidentplassen.

Christopher Stensaker (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg håper at statsråden også vil medvirke til at det åpnes for større konkurranse på jernbanenettet, som regelverket nå gir muligheter for. Vil statsråden legge forholdene til rette for at det blir lettere for aktører innen jernbane å få tilgang til Jernbaneverkets skinnegang?

Statsråd Terje Moe Gustavsen: Når det gjelder hvorvidt vi skal tillate konkurranse på skinnegangen, er det et spørsmål som er til vurdering i departementet, og som Regjeringen vil komme tilbake til i forbindelse med framleggelsen av Nasjonal transportplan. Men jeg vil vel allerede nå kunne gi signaler om at det i alle fall på persontrafikksiden ikke vil bli noen stor oppmyking. Når det derimot gjelder godstransportområdet, vil vi vurdere hvorledes ulike former for konkurranse kan ha positiv effekt.

Christopher Stensaker (Frp): Jeg takker igjen statsråden for svaret, og jeg setter pris på at det nå vurderes en oppmyking når det gjelder å få andre aktører på banen, det gjelder både godstransport og persontransport. Og selv om man på det siste er litt mer reservert, er man i iallfall på rett vei.

Når det gjelder det første svaret, er det veldig greit. Men vil statsråden prøve å få til en oppmyking mellom det norske og det utenlandske regelverket når det gjelder tog i sin helhet, slik at man har mer internasjonale regler innen dette feltet istedenfor at hvert land har sitt eget spesielle regelverk?

Statsråd Terje Moe Gustavsen: Det er allerede etablert et omfattende internasjonalt regelverk som sikrer muligheten for bruk av materiell over landegrensene mellom de ulike lands jernbaneselskaper.

Når det gjelder uklarheten om regeltolkningen, er det først og fremst knyttet til at vi nå har etablert Statens jernbaneselskap, og at man her må se de internasjonale reglene i forhold til den struktur vi nå har.

La meg til slutt føye til at uansett hvorledes vi tilrettelegger godkjenningsordninger her, vil det være sikkerheten for de reisende og for dem som ellers er sikkerhetsmessig utsatt for jernbanetrafikken, som vil være det som primært skal ivaretas.