Per Sandberg (Frp): Jeg vil gjerne få lov til å stille følgende spørsmål til barne- og familieministeren:

«Hva vil statsråden gjøre for at det skal bli en rettferdig økonomisk fordeling av fødselspenger?»

Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Representanten Per Sandberg stiller spørsmålet om hva jeg vil gjøre for at det skal bli en mer rettferdig økonomisk fordeling av fødselspenger. Det er litt uklart for meg hva slags fordeling representanten Sandberg her sikter til. Fordeling kan ses i et kjønnsperspektiv, og fordeling kan ses i perspektivet hjemmeværende mødre og mødre med rett til fødselspenger. Jeg velger å ta utgangspunkt i begge forhold.

Vi vil i framtiden ha stor bruk for arbeidskraft i Norge. Det har vært en bred enighet i Norge om at lønn og opptjening av rettigheter som pensjonspoeng, trygd og sykepenger fortrinnsvis har vært knyttet til deltakelse i arbeidslivet. Slik må det etter min oppfatning også være. Vi har ikke som samfunn råd til å utbetale lønn til hjemmeværende foreldre, og det er heller ikke ønskelig å stimulere til at flere forlater arbeidslivet. Arbeiderpartiet ønsker en motsatt utvikling, noe vi ser at kvinner selv også ønsker. Kvinners deltakelse i arbeidslivet styrker kvinners stilling i samfunnet. Norsk arbeidsliv trenger kvinners arbeidskraft. Utbetaling av fødselspenger må ses i et slikt perspektiv. Fødselspenger er en kompensasjon for inntektsbortfall ved fødsel og spedbarnsomsorg.

For at man skal få rett til fødselspenger etter folketrygdloven, må man ha vært yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt i minst seks av de ti siste månedene før stønadsperioden tar til. Inntekten må ha tilsvart minst halvparten av grunnbeløpet, dvs. 23 475 kr på årsbasis. Likestilt med yrkesaktivitet er perioder der man har mottatt sykepenger, stønad ved barns sykdom, dagpenger under arbeidsløshet, fødselspenger, adopsjonspenger eller svangerskapspenger. Likestilt med yrkesaktivitet er også tidsrom med lønn fra arbeidsgiver under permisjon i forbindelse med videre- og etterutdanning og tidsrom med ventelønn eller løpende etterlønn.

Fødselspenger til hver av foreldrene beregnes på grunnlag av vedkommendes inntekt etter de samme reglene som for sykepenger.

I 1999 var det ca. 59 200 fødsler i Norge. Om lag tre fjerdedeler av de kvinnene som føder barn, har opptjent rett til fødselspenger. De kvinnene som ikke fyller vilkårene for rett til fødselspenger etter folketrygdloven, har krav på engangsstønad, som i 2000 utgjør 32 138 kr.

Etter mitt syn er det rettferdig at opptjening av rettigheter i forbindelse med fødsel først og fremst skal være koblet til yrkesaktivitet. Ettersom Stortinget har vedtatt fødselspengeordningen i folketrygdloven, legger jeg til grunn at flertallet i denne salen mener at gjeldende ordning innebærer en rettferdig økonomisk fordeling av trygdeytelsene i forbindelse med fødsel.

Det er et mål for meg at flere menn skal ta omsorg for sine barn mens de er små. I et likestillingsperspektiv er det tvingende nødvendig at menn tar og får mer omsorg for sine små barn. Dette er ikke bare viktig ut fra et likestillingsperspektiv. Det er også viktig for barnet. Gode rollemodeller av begge kjønn gir et godt utgangspunkt for videre utvikling. En utvikling der menn bruker mer tid med sine barn, kan ikke bare gjøres til et spørsmål om individuelle valg. Vi trenger også politiske virkemidler for å fremme en slik utvikling.

I løpet av våren tar jeg sikte på å fremme et lovendringsforslag som vil åpne for at yrkesaktive fedre skal kunne ta ut fødselspenger selv om mor ikke har opptjent rett gjennom yrkesaktivitet. Farens rett skal imidlertid knyttes opp mot at det foreligger et omsorgsbehov etter fødselen.

Avslutningsvis vil jeg få si at Arbeiderpartiet innførte den såkalte kvoteordningen for fedre. Den har ført til at fedre i dag tilbringer mer tid med sine små barn enn tidligere. Arbeiderpartiet ønsker å utvide den perioden/delen av foreldrepermisjonen som skal forbeholdes fedrene.

Per Sandberg (Frp): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg registrerer at det hadde et innhold som samsvarer med tidligere uttalelser fra og politikken til Arbeiderpartiet.

Arbeiderpartiet bruker veldig mange ord og formuleringer for å presisere hvor viktig det er å få en sosialt riktig fordeling av ressursene. Seinest i statsminister Stoltenbergs tiltredelseserklæring ble dette viet stor oppmerksomhet. Nå er det altså slik, og jeg forstår det slik at statsråden bekreftet det og vil stadfeste og styrke det også i Arbeiderpartiets framtidige politikk, at fødselspengene fordeles etter en nøkkel der de med høyest samlet inntekt får tildelt de største overføringene. Realiteten er faktisk den at en to-inntektsfamilie med 500 000 kr i samlet inntekt ikke bidrar mer til de offentlige kassene enn en en-inntektsfamilie med 400 000 kr i inntekt. Hvis det er det statsråden mener med rettferdig fordeling i forhold til innbetaling, vil jeg gjerne utfordre statsråden på det. Når de tallene ligger på bordet, vil statsråden fortsatt være av samme oppfatning?

Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Nå kunne statsråden være fristet til å stille spørsmål tilbake til representanten, men jeg forstår at min rolle skal være å svare på spørsmålene, så jeg skal prøve å holde meg til det.

Det er slik at de som av ulike grunner ikke er i yrkeslivet, får utbetalt en nedkomststønad ved fødsel. Som jeg redegjorde for i mitt svar, er det beløpet litt over 30 000 kr. Hvis vi skal utvide svangerskapspermisjonen, ønsker Arbeiderpartiet også å utvide engangsstøtten. Men jeg er fristet til å spørre om det er slik at Fremskrittspartiet nå mener at vi skal få et system her i landet der vi alle sammen skal få utbetalt lønn fra staten hvis vi av ulike årsaker er hjemme. Det er klart at i vårt velferdssamfunn er vi nødt til å ha minimumsstandarder og ordninger som fanger opp dem som av ulike grunner faller utenom. Men jeg er litt i tvil, selv om vi er ett av verdens rikeste land, om vi klarer å finne inndekning til den type godtgjørelser i framtiden.

Presidenten: Stortinget er nok takknemlig for at statsråden bestemte seg for å svare istedenfor å spørre.

Per Sandberg (Frp): Hvis jeg får lov, tolker jeg det som et spørsmål, og da har jeg et svar. Fremskrittspartiet ønsker ikke å bruke en krone på fødselspenger utover det Arbeiderpartiet ønsker, men vi ønsker å fordele potten likt på hvert enkelt barn, og det vil tilsvare ca. 130 000-140 000 kr pr. barn. Det er en rettferdig fordelingspolitikk, mener Fremskrittspartiet. Uavhengig av om man tjener 100 000 kr i året eller 1 mill. kr i året, får man den samme summen.

Men det er et annet område jeg vil utfordre ministeren på. Det er en realitet at noen ikke har opptjent rett gjennom yrkesaktivitet. Det kan være av forskjellige årsaker. Det området jeg utfordrer på nå, er tilfeller der mor kan være delvis eller helt ufør, men allikevel er så heldig å få barn. I slike tilfeller kan det være tvingende nødvendig at far får permisjon utover det vanlige. Denne problematikken hadde ikke eksistert hvis Fremskrittspartiets modell hadde vært på plass. Kan statsråden si om det eksisterer ordninger for disse familiene, eller kan Arbeiderpartiet tenke seg å legge til rette for også disse gjennom at far får større del eller like stor del av permisjonen i antall uker som mor har?

Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Dette er vel egentlig et nytt spørsmål, men jeg skal prøve å svare på det.

Jeg må si at jeg ikke kjenner til detaljene i hvordan det i dag er for den gruppa som representanten er opptatt av, men det er klart at når vi former regelverk for framtiden, vil vi prøve å ta hensyn til dem som av ulike grunner vil falle utenom. Dette er en spesiell situasjon, og det jeg kan svare representanten, er at jeg vil undersøke den problemstillingen han tar opp, og så får vi komme tilbake til det på et seinere tidspunkt.