Bjørn Hernæs (H): Jeg vil gjerne få lov til å stille justisministeren følgende spørsmål:

«Ifølge politiet i Tromsø har byen 15 personer som er erklært ikke strafferettslig tilregnelige. Enkelte av dem er svært aktive kriminelle og stjeler daglig fra butikker, kontorer og lignende. Misbruk av alkohol og narkotika, voldskriminalitet med trusler og drap samt brannstiftelse og mordbrann, ved siden av alminnelig ordensforstyrrelse, hører med. Politiet og domstolene står hjelpeløse overfor situasjonen.

Hva vil statsråden gjøre med dette, eventuelt koordinert med andre etater og departementer?»

Statsråd Hanne Harlem: Innledningsvis vil jeg reservere meg mot virkelighetsbeskrivelsen som gis i representanten Hernæs" spørsmål. Hvis drap og mordbrann hadde vært blant de lovbrudd som begås av denne gruppen, legger jeg til grunn at politi og påtalemyndighet umiddelbart hadde reagert med pågripelse og fremming av sikringssak for domstolene. Det er imidlertid opplyst fra politiet i Tromsø at fem-seks av disse personene utgjør et stort ordensmessig problem.

Stortinget har etter omfattende og grundig behandling gitt nye regler om strafferettslig utilregnelighet og om strafferettslige særreaksjoner:

• Lovbrytere som på handlingstiden var psykotiske eller bevisstløse, og som derfor ikke kan straffes, skal kunne dømmes til overføring til tvungent psykisk helsevern

• Lovbrytere som er tilregnelige, skal kunne idømmes forvaring, som er en tidsubestemt straff.

Vilkårene er at en lovbryter gjentatte ganger har begått eller forsøkt å begå alvorlige lovbrudd som truer liv eller helse, og at særreaksjonen er nødvendig for å verne samfunnet mot nye lovbrudd.

Regler om særreaksjon overfor lovbrytere som er psykisk utviklingshemmet i alvorlig grad og derfor ikke kan straffes, er ikke vedtatt. I februar i år sendte Justisdepartementet på høring et forslag til regler om særreaksjonen tvungen omsorg for denne gruppen lovbrytere. Etter forslaget skal vilkårene i hovedsak være de samme som for overføring til tvungent psykisk helsevern. Høringsfristen utløper 10. mai i år. Tanken er at lovendringene fra 1997 skal tre i kraft samtidig med disse reglene når de er vedtatt. Dette nye særreaksjonssystemet skal erstatte dagens sikringsregler.

Vår straffelov har som kjent allerede i dag særlige regler overfor alvorlig sinnslidende lovbrytere og kroniske tilbakefallsforbrytere. Slike personer kan, på nærmere angitte vilkår, undergis sikring.

Når det gjelder de utilregnelige, er prinsippet som legges til grunn i loven, at de på grunn av sin sinnstilstand er uten skyld. Derfor kan de heller ikke straffes. Sikring er derfor ikke straff i straffelovens forstand. Hovedformålet med særreaksjonene er å beskytte samfunnet mot fremtidige lovovertredelser.

Men for at det skal kunne bli reist sikringssak, må det hovedsakelig etter rettspraksis være en alvorlig volds- eller voldspreget forbrytelse samt at det er fare for gjentakelse av en liknende forbrytelse.

Et dilemma er den gruppen som er utilregnelige og plagsomme, men ikke farlige. Normalt vil det være uaktuelt å reise sikringssak mot disse. Både i de nåværende sikringsbestemmelser og i de nye reglene om særreaksjoner er det foretatt en verdiavveining av forholdet mellom behovet for samfunnsbeskyttelse på den ene side og hva samfunnet kan tåle av plagsomme handlinger på den annen side. Her har Stortinget – og et bredt flertall i Stortinget – gitt klart uttrykk for at det er de alvorlige lovbrudd mot liv og helse som skal gi grunnlag for særreaksjoner.

Det er dessuten naturlig at politi og påtalemyndighet sørger for at det foreligger grundige og oppdaterte undersøkelser av hvorvidt en person i den aktuelle gruppen virkelig er å anse for tilregnelig eller ikke, fordi utilregnelighet i lovens forstand ikke behøver å være en varig tilstand som er avklart en gang for alle. Hvis resultatet av en slik undersøkelse er at personen er tilregnelig, vil følgen av det være at det vurderes tiltale. Gjennom pressen har det kommet fram i de siste dagene at enkelte av de personer som jeg oppfatter at Bjørn Hernæs snakker om i sitt spørsmål, antakelig har vært tilregnelige, men det har likevel ikke fått noen oppfølging i form av tiltale. Jeg vil gjennom henvendelse til riksadvokaten forsikre meg om at det foreligger gode rutiner for nettopp å vurdere for så vidt løpende en persons tilregnelighet, slik at man ikke en gang for alle legger til grunn at utilregnelighet foreligger.

For øvrig vil det være slik at personer som tilhører den gruppe som spørreren er opptatt av, i mange tilfeller vil være avhengig av hjelpetiltak fra ulike instanser, f.eks. psykiatri, rusmiddelomsorg eller andre kommunale eller fylkeskommunale tjenester. Å sikre at disse etater er i stand til å følge opp på best mulig måte, er en løpende politisk og administrativ utfordring.

Bjørn Hernæs (H): Hvis virkelighetsbeskrivelsen i mitt spørsmål hadde vært min egen, ville jeg nok også selv ha reagert på den, for jeg synes det var en ganske voldsom oppramsing. Det er imidlertid en ren kopi av den brifingen som justiskomiteen fikk ved besøk på Troms politikammer, for øvrig sammen med en representant fra Justisdepartementet. Jeg må tro at statsråden og jeg har den samme interesse av at de opplysningene som justiskomiteen får når vi er ute på reiser, er korrekte. Dermed blir saken litt vanskelig å følge opp, for jeg må faktisk fastholde at det som står i spørsmålet, er korrekt, og dermed faller i hvert fall i noen utstrekning svaret litt utenfor rammen. I første omgang tror jeg bare jeg etterlyser statsrådens bekreftelse – hun skal selvfølgelig få en kopi av de dokumentene vi fikk ved politikammeret – på at de dokumentene vi får når vi er ute på reiser, kvalitetssikres.

Statsråd Hanne Harlem: Selvfølgelig, det er avgjørende viktig at de dokumenter justiskomiteen mottar, er korrekte. Det som i tillegg ligger i mitt svar, for så vidt uavhengig av om opplysningene justiskomiteen har mottatt, er korrekte eller ikke, er at dersom det er snakk om forbrytelser som drap eller mordbrann, er det helt uakseptabelt at det ikke reageres. Men man har i tillegg en utfordring og et dilemma knyttet til mer ordensmessige forstyrrelser av personer som er utilregnelige. Jeg skal imidlertid følge opp de opplysningene representanten Bjørn Hernæs kommer med i forhold til å sjekke hva som er korrekte opplysninger.

Bjørn Hernæs (H): Jeg vil gjerne takke for svaret, også det første, hvis jeg glemte det. Jeg føler meg overbevist om, som sagt, at vi har felles interesse av å få oppklart disse tingene. Det er helt åpenbart at disse begrepene er brukt i Troms politikammers brifing, og i så fall er det jo innenfor dem alvorlige lovbrudd. Jeg føler at det blir litt uriktig å gå for dypt inn i dette inntil vi får avklart hvorvidt Troms politikammer har vært litt lettvint med sin informasjon, eller om det virkelig er slik. Men i alle fall ligger det også i mitt spørsmål en oppfordring til en koordinering med andre departementer, for vi vet jo – hvorfor jeg også er litt ydmyk i denne saken – at gråsonen mellom psykiatri og kriminalitet er det aller, aller vanskeligste vi har, så det er viktig for oss alle at vi forsøker å behandle dette med rimelig grad av edruelighet, hvis det er det riktige ordet i denne sammenheng. Da sier vi det slik at vi kommer tilbake til denne saken, og særlig ved at vi får et svar ved leilighet på hvordan koordineringen med andre departementer, først og fremst Helsedepartementet, kan finne sted.

Statsråd Hanne Harlem: Jeg vil ta med meg oppfordringen fra representanten Hernæs og også understreke at det er klart at det har vært et tett samarbeid med Sosial- og helsedepartementet i forbindelse med utarbeidelsen av de videre lovforslag når det gjelder hvordan man skal håndtere alvorlig psykisk utviklingshemmede. Representanten Hernæs har helt rett i at det her er behov for koordinering mellom mange etater og departementer. Men dette er ikke bare et spørsmål om koordinering på departementsnivå, her er det i stor grad også et spørsmål om godt samarbeid og koordinering på lokalt nivå.