Grethe G. Fossum (A): Jeg vil gjerne få stille følgende spørsmål til miljøvernministeren:

«I enkelte kommuner i Hedmark har ulver vært svært nærgående og oppholdt seg bare 8-10 meter fra husvegger og gårdsplasser. I tilfeller hvor ulven har vist den slags unormal oppførsel, for eksempel i Østfold, har myndighetene besluttet at dyrene skal skytes.

Vil kommunene i Hedmark få den samme mulighet til å avlive ulv med slik unormal oppførsel?»

Statsråd Siri Bjerke: Direktoratet for Naturforvaltning gav tidligere i vinter fellingstillatelse for fire ulvehundevalper i Østfold, men det var ikke på grunn av dyrenes atferd. Fellingstillatelsen ble gitt fordi det ikke er ønskelig at gener fra hund sprer seg i den skandinaviske ulvebestanden. Likevel har jeg stor forståelse for spørsmålet om ulvens atferd.

Det er nødvendig å prioritere arbeid med informasjon og kunnskap. Dette er bakgrunnen for at departementet ønsker å støtte kommunikasjonsprosjektet Rovdyrkunnskap i Stor-Elvdal kommune. Det vil bli aktuelt å gå inn på liknende arbeid også framover. Målsettingen for prosjektet i Stor-Elvdal er å øke folks kunnskap om rovdyrene, deres rolle og betydning og deres atferd.

Det er imidlertid viktig å understreke at det at ulv opptrer i nærheten av bebyggelse, ikke i seg selv er et tegn på at dyrene har unormal atferd. Direktoratet for Naturforvaltning har heller ikke grunnlag for å oppfatte ulv som opptrer i nærheten av bebyggelse, som en risiko generelt.

Etter gjeldende rett er det for øvrig politiet som foretar slike sikkerhetsvurderinger. I forslaget til endringer i viltloven, som skal legges fram med det aller første, vil det bli foreslått en adgang for viltmyndighetene til å iverksette felling av vilt når det anses nødvendig bl.a. for å forhindre skade på person.

Grethe G. Fossum (A): Jeg takker statsråden for svaret, og har lyst til å kommentere følgende: En atferd som av forskere oppfattes som normal, kan av folk flest oppfattes som truende og skremmende. Vi vet fra forskning om ulv at ulv er mest redd for menn, mindre redd for kvinner og nesten ikke redd for barn, og mennesker kan oppføre seg slik at de av ulven blir oppfattet nesten som et byttedyr.

Jeg er glad for de forandringene som ministeren nå har bebudet i forhold til viltloven, men jeg lurer på én ting: Hva slags oppførsel skal til fra en ulv for at det skal tolkes som at det er muligheter for skade på en person? Vi vet jo også at mennesker kan ha en slik oppførsel at de blir skadet. Hvem er mest beskyttet – og hvordan oppfører en ulv seg som er farlig, skadende?

Statsråd Siri Bjerke: I det videre arbeidet med forvaltningen av ulv vil det være svært viktig å styrke kunnskapen om ulv hos befolkningen og i forskningen generelt. Høgskolen i Hedmark gjør et svært viktig arbeid i denne sammenhengen.

Jeg vil svare generelt på spørsmålet fra representanten Grethe G. Fossum når det gjelder hvilke endringer som vi legger til rette for i viltloven nå. Det vil bli økt adgang til å ta ut skadedyr med de endringene det legges opp til. For øvrig må det gjøres vurderinger i hvert enkelt tilfelle, som det er umulig å gi et generelt svar på.

Grethe G. Fossum (A): Jeg takker for svaret. Jeg er oppmerksom på at miljøvernministeren har vært på reise i nordlige deler av Hedmark, og jeg har lyst til å understreke at problemene kanskje er noe annerledes lenger sørover i fylket. Jeg vil gjerne få invitere miljøvernministeren til å besøke også dette området. Kanskje 1. juni kunne være en god dato, når saueslippet er, slik at hun kan samle ekstra mye kunnskap om hvordan rovdyrene oppfører seg når sauene slippes på beite.

Det ble også i det møtet diskutert kjerneområder for ulv, altså spesiell beskyttelse av ulv i visse områder. Miljøvernministeren fikk ganske sterke oppfordringer fra befolkningen om at dette ønsket de ikke.

I helgen var det årsmøte i Hedmark Arbeiderparti, hvor de kom med de samme oppfordringene til miljøvernministeren. Og jeg vil spørre: Hvordan kan miljøvernministeren tro at hun kan gjeninnføre ulv i et område hvor både hennes partifeller og befolkningen ikke ønsker en slik politikk?

Statsråd Siri Bjerke: Det er viktig at folk føler seg trygge på den forvaltningen av ulv som myndighetene står for. For å få det til er det min oppfatning at dialog er en sentral del av arbeidet. Jeg vil følge opp alle invitasjoner om kontakt med befolkning og lokale myndigheter i forhold til dette arbeidet.

Når det gjelder den andre delen av spørsmålet, vil jeg vise til at det ikke er noen planer om å innføre kjerneområder for ulv i Norge. I dag har vi et stort område der ulven kan etablere seg. I henhold til Stortingets vedtak er det områder med samisk tamreindrift som er unntatt fra dette. Det arbeides nå i Regjeringen med et opplegg for en avgrensning av dette området, hvor ulv skal få etablere seg uten at det på noen måte er snakk om kjerneområder for ulv. Dette forslaget vil vi komme tilbake til i den nærmeste framtid.