Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Steinar Bastesen til fiskeriministeren, vil bli besvart av miljøvernministeren på vegne av fiskeriministeren.

Steinar Bastesen (TF): Jeg har følgende spørsmål til fiskeriministeren:

«Behovet for utbygging av fiskerihavner er stort, og de bevilgninger som er foreslått, strekker ikke til. Tilskudd til utbygging av fiskerihavner forutsetter egenandel fra kommunen eller private. Slike anlegg planlegges derfor ikke større enn behovet tilsier, og nytte-kost-effekten er derfor stor. Omdisponering og kutt i midlene har redusert utbyggingstakten, og anlegg som er igangsatt, må stoppes.

Hva vil statsråden gjøre for at denne utviklinga snus i positiv retning?»

Statsråd Siri Bjerke: Det er riktig at det er et stort udekket behov for fiskerihavner. Det er meldt inn til Kystverket ca. hundre havneprosjekter for statlig bygging over kap. 1064 postene 33 og 45. Kommunene har videre søkt om tilskudd på ca. 100 mill. kr til havner over post 60. I tillegg er det et stort etterslep i vedlikehold og reparasjonsarbeider.

Bevilgningen til fiskerihavner har steget fra 137 mill. kr i 1998 til 177 mill. kr i 2000, men det er fortsatt et etterslep i forhold til St.meld. nr. 46 for 1996-97, Havner og infrastruktur for sjøtransport.

Stortingsrepresentant Bastesen sier at nytte-kosteffekten av fiskerihavnutbygging er svært stor. Selv om det ikke er noe klart tallmateriale som dokumenterer det, er jeg enig i dette, og vil understreke at gode fiskerihavner og en effektiv sjøtrafikk har stor betydning for utvikling av fiskerinæringen og utløsning av det verdiskapingspotensialet som ligger i denne næringen.

Det har i enkelte tilfeller vist seg nødvendig med omdisponeringer som har redusert utbyggingstakten og ført til midlertidig stans i anlegg som var satt i gang. Årsaken til dette har først og fremst vært akutte stormskader på moloer. I mange tilfeller må disse repareres så snart som mulig for å gjenopprette sikre seilingsleder og liggeplasser samt å unngå videre nedbryting. Stormene vinteren 1997-98 førte til at flere anlegg måtte utsettes.

I 1999 fullførte Kystverket i alt ni fiskerihavnprosjekter, og i 2000 forutsettes det å få fullført seks store prosjekter. I lys av de midler som står til rådighet, sammen med ønsket om å oppnå kostnadseffektivitet gjennom konsentrert drift, ble det kun startet opp fire nye prosjekter i 1999. I 2000 er det forutsatt oppstart ved fem nye anlegg. Det at det ikke startes opp flere nye prosjekter, har sammenheng med at de prosjektene som Kystverket nå setter i gang, hver især er av betydelig størrelse.

Kystverket har i løpet av de siste årene gjennomført en rekke tiltak for å effektivisere havneutbyggingen og unngå omdisponering og/eller stopp i anlegg etter at de er satt i gang. Dette omfatter bl.a.

• bedre forundersøkelser og planlegging før igangsettelse av anleggsdrift

• bedre kontroll av økonomi, framdrift og kvalitet

• bedre planlegging og bruk av utstyrsparken

Fiskerihavnene og deres betydning for næringen vil bli nærmere omtalt i Nasjonal transportplan.

Steinar Bastesen (TF): Jeg takker statsråden for svaret, det var et brukbart svar hun hadde fått å lese opp. Men jeg savnet virkelig noe konkret om hvordan problemet skal løses økonomisk. Det sies ikke et ord om at det skal bli mer penger. Det sies at det skal omtales i den transportplanen som skal framlegges. Ja vel, men det må penger til for å løse dette. Hundre prosjekter står på venteliste for å finne sin løsning. Det snakkes om 100 mill. kr. Samtidig debatteres det en ny, fjernstyrt togbane mellom Oslo og Fornebu. Det er bare ett lite prosjekt av den vanvittige bruken av statens penger i Oslo-området, mens distriktene og fiskerinæringen, som skal løse sysselsettingen i framtiden, blir satt til side. – Når vil pengene komme?

Statsråd Siri Bjerke: Jeg vil i denne sammenheng ikke gå inn på valgene mellom ulike viktige infrastrukturprosjekter, bare peke på det jeg sa i mitt svar, at gode fiskerihavner er svært viktig for fiskerinæringen og verdiskapingen. Og jeg ser fram til at vi får anledning til å komme tilbake til disse spørsmålene i Nasjonal transportplan. Samtidig fortsetter bl.a. arbeidet med effektivisering av havneutbyggingen, slik at dette viktige området kan prioriteres.