Steinar Bastesen (TF): Jeg har følgende spørsmål til forsvarsministeren:

«Sjøforsvaret har ved flere anledninger vært involvert i kollisjoner mellom MTB-er og fiskefartøyers notredskaper på fiskefelt. Det har ved disse kollisjonene ofte vist seg at fiskerne må vente altfor lenge på oppgjør for de skadene bruket er påført. Disse episodene er uheldige for Forsvaret og for fiskerne, som taper penger.

Hva vil statsråden gjøre for å ordne opp økonomisk for de skader Forsvaret har påført fiskerne, og hvilke endringer i rutiner tenkes innført for å unngå disse hendelsene?»

Statsråd Bjørn Tore Godal: Sjøforsvaret har naturlig nok en omfattende virksomhet til sjøs, og det er dessverre ikke til å unngå at dette kan føre til skade på fiskeredskaper. Så langt jeg vet, har det forekommet to brukskollisjoner mellom snurpenotfartøy og Sjøforsvarets fartøyer de siste tre-fire år. Det er ikke noe oppsiktsvekkende høyt tall, men vi må selvfølgelig forsøke å få det ned. Jeg er helt enig i at det økonomiske oppgjøret for skader bør skje raskt. Utgangspunktet for all erstatning er at skadelidte skal ha dekket det fulle økonomiske tapet som følger av skaden. I de tilfeller som er nevnt i spørsmålet, fastsetter saltvannsfiskeloven § 42 et objektivt ansvar for skadevolder for skade påført fiskeredskaper og tapt fangst. I de saker hvor Forsvaret er ansvarlig for skaden, tilstreber en at de skadelidte skal tilbys rask utbetaling for å sikre at tapene som oppstår hos fiskerne, blir så begrenset som mulig. Dette vil normalt være forskuddsutbetalinger som er ment å dekke f.eks. reparasjonsutgifter. Etter min mening er derfor de nødvendige rutiner til stede for å ivareta et raskt og riktig økonomisk oppgjør i slike saker. Årsaken til at oppgjøret i enkelte tilfeller kan trekke ut, er at det kan være uenighet om de faktiske forhold og det økonomiske tapet og størrelsen på det som følge av skaden.

Når det gjelder Forsvarets rutiner for å unngå slike hendelser, vil jeg understreke at de sjømilitære myndigheter tilstreber en god dialog med fiskerne for å unngå konflikter. Og det er mange tiltak som iverksettes for å få til det. Jeg nevner kort de viktigste: Hvert år sammenkalles fiskeri- og oppdrettsorganisasjonene til et orienteringsmøte for å få informasjon om Marinens årlige øvelsesaktivitet. Dette gjøres for at fiskernes egne organisasjoner kan informeres om øvelsesaktiviteten, slik at konflikter mellom fiskerne og Marinen kan unngås. I forkant av hver øvelse gis det ut informasjon til marinefartøyene om fiskeriaktiviteten i de områdene der Marinen skal øve. Fiskeriopplysningene blir hentet inn fra Kystvakten/bruksvakten og fiskernes egne organisasjoner ikke minst. Det vil også gå ut ny informasjon i løpet av øvelsen dersom det oppstår endringer i fiskeriaktiviteten i det aktuelle området. I tillegg gis det muntlig orientering om fiskeriaktiviteten i forkant av øvelsene.

Det følger av denne korte katalogen at det er mange tiltak med sikte på å unngå disse uheldige episodene, som jeg går ut fra at både representanten Bastesen og jeg er enig om bør komme ned i null så fort som mulig.

Steinar Bastesen (TF): Jeg takker statsråden for svaret, og jeg er helt enig i hans konklusjon. For øvrig var det jo en grei opplisting av en rekke forutsetninger som burde gi gode resultater, men som ikke alltid gjør det.

Når det skjer en kollisjon mellom Marinen og et fiskefartøy, er det ofte to ting som kommer inn i bildet: Det er det strafferettslige for føreren av fartøyet, og så er det det rent økonomiske som har med skaden som er forvoldt, å gjøre. De to tingene må kunne ses uavhengig av hverandre. Men dessverre har Forsvaret vist arroganse når et oppgjør skulle foretas, og hengt seg opp i at skipsfartsinspektøren i vedkommende distrikt har tatt ut tiltale mot skipssjefen. Dermed vil de ikke gjøre opp for den skaden som er forvoldt overfor den båten og det rederiet det gjelder, og det er skandaløst.

Statsråd Bjørn Tore Godal: De strafferettslige momentene er jo ikke tatt opp i det opprinnelige spørsmålet, og jeg er ukjent med at det har vært noen viktig problemstilling i de sakene jeg har fått en kort oversikt over. Poenget er selvsagt at de som har krav på erstatning etter loven, har krav på erstatning etter loven. Og i den grad rettsinstanser, om de skulle komme inn i bildet, treffer beslutninger som har avgjørende betydning for det, er det en sak for seg. Så her må vi skille det ene fra det andre. Det som ligger i mitt svar, er det sentrale i forhold til det representanten Bastesen spurte om.

Steinar Bastesen (TF): Jeg takker for svaret. Det tyder på at forsvarsministeren muligens kommer til å interessere seg for rutinene i disse tilfellene, for det går ikke an at vi kan leve med at strafferettslige vurderinger skal avgjøre hvorvidt folk får oppgjør for skader Forsvaret påfører. Jeg vil betrakte det som uaktsomhet når man går med 35–40 knops fart kloss opp i siden på båter som ligger og drar not. Det er ikke godt sjømannsskap. Men la nå det fare. Når skaden skjer, må iallfall oppgjøret kunne komme. Jeg vil foreslå, i hentydning til det første jeg sa, at forsvarsministeren sender ut et direktiv og ber folk bruke fornuft.

Statsråd Bjørn Tore Godal: Nå har vel representanten Bastesen vært mer på havet enn jeg har vært, men jeg er litt usikker på hvor langt et generelt direktiv om å bruke fornuft når ut, og det gjelder i grunnen på begge sider i forhold til denne problemstillingen. Det må helt opplagt ligge til grunn for hvordan disse tingene håndteres. I det store og hele mener jeg vi har et godt samarbeid mellom fiskeriorganisasjonene og fiskernes organisasjoner og Forsvaret. Det må være forklaringen på at det meg bekjent faktisk bare er to innrapporterte tilfeller de siste tre-fire år av konflikter av dette slaget. Men jeg skal gjerne medvirke til å følge opp denne sektoren og være obs på de problemstillinger som representanten tar opp i sitt tilleggsspørsmål.