Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Jørn L. Stang til sosialministeren, vil bli tatt opp av representanten Harald T. Nesvik. Spørsmålet vil bli besvart av helseministeren på vegne av sosialministeren.

Harald T. Nesvik (Frp): «Det statlige Vinmonopolet tilbyr i dag kun 18 sterkølsorter til forbrukerne i Norge. Det finske Alko tilbyr 90 sorter, mens det svenske Systembolaget har hele 200 ulike sterkøltyper.

Synes statsråden det er god politikk at det norske statsmonopolet kun kan tilby 9 pst. av sterkøltypene i forhold til svenskenes monopoltilbud?»

Statsråd Tore Tønne: Jeg mener Vinmonopolet har en god politikk på dette området fordi det innenfor de overordnede mål for virksomheten utvikler sitt tilbud av sterkøltyper i tråd med forbrukernes etterspørsel. Jeg vil i denne sammenheng ikke legge spesiell vekt på antallet sterkølsorter regnet i prosent av tilbudet i Sverige eller Finland. Derimot må Vinmonopolet legge vekt på hva utenlandske og norske leverandører ønsker å tilby på det norske marked.

Jeg vil legge til at «sterkøl» ikke er det samme produktet i Norge, Sverige og Finland, og at dette forholdet vil ha betydning for etterspørsel og tilbud. I Norge omfatter «sterkøl» alt øl som inneholder mer enn 4,75 volumprosent alkohol. Tilsvarende grense i Finland er 4,70, mens det svenske Systembolaget har enerett til salg av alt øl som inneholder mer enn 3,50 volumprosent alkohol, dvs. også det ølet som i Norge vanligvis kalles pils.

På henvendelse til Vinmonopolet har jeg fått opplyst at det er stor forskjell på markedene for sterkøl:

I Sverige solgte Systembolaget i 1999 ca. 130 millioner liter sterkøl fordelt på 200 merker, dvs. ca. 650 000 liter pr. merke.

I Finland solgte Alko samme år ca. 17 millioner liter fordelt på 90 merker, dvs. ca. 190 000 liter pr. merke.

I Norge ble det i fjor solgt til sammen 582 000 liter sterkøl. Dette tallet inkluderer det såkalte bestillingsutvalget og juleøl. De 18 merkene som står i Vinmonopolets ordinære prisliste, solgte 320 000 liter, dvs. kun 18 000 liter pr. merke.

Tallene fra Vinmonopolet forteller at det faktisk har større utvalg i forhold til salgsvolum enn de to andre monopolene. Det norske markedet er lite, og Vinmonopolet opplyser at det har problemer med å få tilbud fra grossistene.

Avslutningsvis kan jeg peke på at det dominerende markedet for øl i Norge i dag er dagligvarehandelen, som har et årlig salg på ca. 230 millioner liter øl med inntil 4,75 volumprosent alkohol. Jeg har imidlertid ikke opplysninger fra bransjen om hvor mange merker som tilbys her.

Harald T. Nesvik (Frp): Jeg takker statsråden for svaret, og jeg er ikke så veldig overrasket over konklusjonen. Den er nok i tråd både med hans eget partis politikk og med den foregående regjeringens politikk, nemlig at sterkølet skal være på Vinmonopolet.

Det er ikke noe rart at man har problemer med å få tilbud fra utenlandske leverandører, og det har litt å gjøre med måten som denne typen produkt selges på i Norge. Det er bl.a. vanskelig å få tak i de øltypene som en del etterspør, og det er vanskelig når man har et statlig vinmonopol som ikke selv tar initiativ til å tilby sine kunder det som kundene ønsker.

Spørsmålet mitt, til helseministeren i dette tilfellet, er om statsråden vil ta initiativ til å få utredet hvorvidt sterkølet bør komme tilbake i dagligvarehandelen, slik mange ønsker.

Statsråd Tore Tønne: Jeg kan jo for det første bekrefte at mitt svar var i samsvar med mitt partis politikk på området.

Når det så gjelder det egentlige spørsmålet, om jeg vil ta noe initiativ til å bringe sterkølet tilbake i dagligvarehandelen, må jeg svare at det for tiden ikke er en aktuell problemstilling for Regjeringen.

Harald T. Nesvik (Frp): Jeg legger merke til svaret fra statsråden og synes det er trist at man ikke fra Regjeringens side i hvert fall vil vurdere den situasjonen vi har når det gjelder sterkøltyper. Det er ikke rart at man har problemer med å få flere sorter sterkøl inn på Vinmonopolet med det begrensede antall utsalgssteder som Vinmonopolet har. Vi har bl.a. fra vår side et sterkt ønske om å få en større utbredelse av vinmonopolutsalg, og ergo også større muligheter for å få inn flere sorter av denne typen produkter, for dette kommer ikke i tilleggssalg hos Vinmonopolet, men går på bekostning av andre varesorter.

Mitt spørsmål blir nok en gang til helseministeren: Hva er årsaken til at man ikke vil vurdere å selge denne typen øl i dagligvarehandelen? Har det noen spesielle negative effekter i forhold til det vanlige ølet?

Statsråd Tore Tønne: Siden representanten i sitt første spørsmål viste til situasjonen i Sverige og Finland, vil jeg bemerke at man i dagligvarehandelen i Norge selger øl av høyere alkoholgrad enn hva tilfellet er i både Sverige og Finland. For øvrig mener jeg at den situasjonen som man har i dag, med salg av norsk sterkøl gjennom Vinmonopolet, er et resultat av en avveining av de forskjellige alkoholpolitiske hensyn og også av forbrukerhensyn.

Når det gjelder spørsmålet om antallet vinmonopolutsalg, føler jeg at det er en annen problemstilling enn den som er tatt opp når det gjelder antallet sterkølmerker i de vinmonopolutsalg som vi har.