Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Tor Nymo til sosialministeren, vil bli tatt opp av Rita H. Roaldsen. Spørsmålet vil bli besvart av helseministeren på vegne av sosialministeren.

Rita H. Roaldsen (Sp): «Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at realverdien av G har økt med bare 24 pst. fra 1967 til 1998, mens realverdien av lønnen til de yrkesaktive har økt med 62 pst. i samme tidsrom. Dette betyr at pensjonistenes inntekter i betydelig grad har sakket akterut i forhold til inntektsutviklingen ellers i samfunnet, noe som har ført til en uthuling av folketrygden.

Vil statsråden gå inn for å regulere grunnbeløpet i takt med inntektsutviklingen for de yrkesaktive?»

Statsråd Tore Tønne: Det er riktig at veksten i grunnbeløpet, og dermed i pensjoner med tilleggspensjon, gjennomgående har vært noe lavere enn lønnsveksten i perioden fra 1967 til 1998. I samme periode har imidlertid minstepensjonene økt mer enn lønnsinntektene.

På 1990-tallet har veksten i grunnbeløpet vært mellom 0,2 og 0,4 prosentpoeng lavere enn lønnsveksten for sammenlikningsgruppene, som består av privat ansatte i LO/NHO-området og offentlig ansatte. Minstepensjonene har på samme tid økt om lag på linje med gjennomsnittslønnen for sammenlikningsgruppene for enslige pensjonister, og noe sterkere for pensjonistektepar.

Det er flere årsaker til at det ikke har vært fullt samsvar mellom utviklingen i pensjoner med tilleggspensjon og arbeidsinntekter. I flere av trygdeoppgjørene, særlig på 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet, ble det tatt inn flere andre elementer enn regulering av grunnbeløpet i oppgjørene. Det gjelder bl.a. bostøtteordningen, garantipensjon for unge uføre og opptrapping av særtillegget. Dette var etter ønske fra statens motparter i oppgjøret.

En lavere vekst i grunnbeløpet enn i lønnsutviklingen over tid vil for det første gi pensjonistene en dårligere inntektsutvikling enn yrkesaktive. På lang sikt vil det føre til at pensjonene gir lavere kompensasjonsgrad i forhold til tidligere arbeidsinntekt enn tilsiktet. Dette er ikke ønskelig.

Stortinget vedtok derfor sist høst en endring i retningslinjene for regulering av grunnbeløpet. Det var i forbindelse med behandlingen av nasjonalbudsjettet for år 2000. I de nye retningslinjene heter det:

«Siktemålet med reguleringen skal være å gi pensjonister med folketrygdpensjon en inntektsutvikling om lag på linje med utviklingen for yrkesaktive og i tråd med de prinsipp og mål som er lagt til grunn for gjennomføringen av det inntektspolitiske opplegget ellers.»

Tidligere het det at inntektsutviklingen skulle være «om lag på linje med venta utvikling for yrkesaktive». Endringen innebærer at både den historiske og den forventede utviklingen i grunnbeløpet i forhold til lønnsutviklingen skal vektlegges.

Nytt i retningslinjene er det også at vurderingen av lønnsutviklingen foregående år bl.a. skal baseres på gjennomsnittlig årslønnsvekst for alle grupper under ett, og ikke bare på lønnsutviklingen i LO/NHO-området og offentlig sektor.

Gjennom de nye retningslinjene er siktemålet en klarere vektlegging av målet om parallell inntektsutvikling mellom pensjonister og yrkesaktive. Et nær samlet storting gikk imot en automatisk indeksering av grunnbeløpet i forhold til en pris-/lønnsindeks.

Det er ellers opp til Stortinget etter forslag fra Regjeringen å vedta regulering av grunnbeløpet i folketrygden og økning i bevilgninger på statsbudsjettet som følge av reguleringen.

Gunnar Breimo hadde her overtatt presidentplassen.

Rita H. Roaldsen (Sp): Jeg takker statsråden for svaret.

Som statsråden selv også var inne på i svaret, har det vært en sterk underregulering av grunnbeløpet i folketrygden i forhold til lønnsutviklingen ellers i samfunnet. Da Stortinget i 1966 vedtok å innføre folketrygden, var forutsetningen at man skulle regulere grunnbeløpet i forhold til lønnsutviklingen i samfunnet. Det var også en forutsetning at personer med midlere inntekt og full opptjening skulle få en pensjon som tilsvarte 66 pst. av inntekten. I dag utgjør den bare 53 pst. av inntekten.

Som statsråden sier i sitt svar, er det rett at det er Stortinget som skal godkjenne det fremforhandlede trygdeoppgjøret. Det er allikevel Regjeringen som har ansvaret for å forhandle fram trygdeoppgjøret, og det er den som har ansvaret for å legge fram rammen. Derfor vil jeg gjerne høre om statsråden ønsker å følge opp de nye retningslinjene som Stortinget vedtok under behandlingen av nasjonalbudsjettet for år 2000.

Statsråd Tore Tønne: Jeg skal ikke gå konkret inn på de forhandlinger som representanten her viser til, men jeg kan bekrefte at Regjeringen selvfølgelig vil anlegge disse i samsvar med de forutsetninger som Stortinget har fastlagt.