Øyvind Vaksdal (Frp): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til arbeids- og administrasjonsministeren:

«I budsjettet for inneværende år ble sjømannsfradraget for statslosene fjernet. Dette har medført en skatteskjerpelse på nær 20 000 kroner for denne yrkesgruppen. Det har tidligere vært en forutsetning at bortfall av sjømannsfradrag skal kompenseres fullt ut, jf. protokoll mellom Arbeids- og administrasjonsdepartementet og hovedsammenslutningene fra forhandlingsmøtene 4. april og 24. september 1992.

Hva vil statsråden gjøre for å imøtekomme dette?»

Statsråd Jørgen Kosmo: Stortinget har fra 1. januar 2000 vedtatt at statsloser positivt er unntatt fra skattelovens bestemmelser om sjømannsfradrag.

Innledningsvis vil jeg si at det normalt ikke gis kompensasjon for endringer i skatteregler. Det ble imidlertid gjort et unntak i 1992, jf. St.prp. nr. 75 for 1990-91, om at enkelte yrkesgrupper som hadde hatt sjømannsskatt over lengre tid, skulle få 100 pst. kompensasjon for bortfall av sjømannsfradraget. Dette gjaldt så vel privat som offentlig sektor.

I 1992 ble det på denne bakgrunn ført forhandlinger om kompensasjon for bortfallet av sjømannsfradraget for de grupper som hadde hatt dette før 1992.

Statslosene fylte ikke lovens kriterier for sjømannsfradrag før 1992, og hadde derfor ikke rett til fradraget. Statslosene ble derfor ikke omfattet av avtalen mellom Arbeids- og administrasjonsdepartementet og organisasjonene i 1992.

I 1992 endret imidlertid Finansdepartementet ved forskrift av 13. februar 1992 kriteriene med sikte på å snevre inn kretsen av sjøfolk med rett til sjømannsfradrag. Det var ikke tilsiktet at statsloser skulle få rett til sjømannsfradrag i og med at losarbeidet foregår over relativt korte strekninger og at nesten alle overnattinger skjer hjemme.

Slik disse kriteriene ble utformet, kom statslosene utilsiktet inn med rett til sjømannsfradrag.

For å rette opp denne utilsiktede retten vedtok Stortinget regjeringens forslag, jf. St.prp. nr. 1 for 1999-2000, om at statslosene er unntatt fra skattelovens bestemmelser om sjømannsfradrag fra 1. januar 2000. I budsjettet er det lagt opp til at dette gir en skattemessig innsparing på om lag 5 mill. kr. Slik jeg forstår det, ble det i Stortinget diskutert om bortfallet skulle kompenseres slik det ble gjort i 1992. Flertallet sluttet seg til at det ikke skulle gis kompensasjon for statslosene.

På denne bakgrunn finner jeg ikke grunnlag for noe annet enn å følge opp Stortingets beslutning.

Øyvind Vaksdal (Frp): Jeg takker statsråden for svaret, som jeg synes var skuffende.

Som jeg nevnte i mitt hovedspørsmål, har altså statslosene fått en kraftig skatteskjerpelse på nær 20 000 kr som følge av budsjettavtalen mellom den daværende Bondevik-regjeringen og Arbeiderpartiet, og dette ble fulgt opp med lovendring i desember 1999.

Etter hva jeg erfarer, har flere andre lignende yrkesgrupper de senere år blitt fratatt sjømannsfradraget, men felles for dem alle er at de har fått det kompensert. Det gjelder f.eks. mannskapet på redningsskøytene, ferjemannskap og mannskap på flyteriggene.

Har statsråden virkelig ikke forståelse for reaksjonen blant statslosene på den kraftige netto inntektsreduksjonen dette har medført? Og føler ikke statsråden et ansvar for å følge opp med kompensasjon også til denne yrkesgruppen på linje med det som har vært gjort for dem jeg tidligere har nevnt?

Statsråd Jørgen Kosmo: I og for seg kan jeg godt forstå at spørreren og statslosene er skuffet over det svaret jeg er nødt til å gi. Men det hjelper liksom ikke hvor mye forståelse jeg enn har for problemstillingen, for Stortinget har faktisk fattet et vedtak, og dette spørsmålet har vært diskutert i Stortingets organer i forbindelse med beslutningen.

Det fins derfor ikke noe grunnlag for meg til å ha noen annen forståelse av spørsmålet enn det Stortinget har lagt til grunn – og det må jeg rette meg etter, selvsagt. Derfor er det ingen annen vei inn i dette enn å ta til etterretning det vedtaket Stortinget har fattet.

Øyvind Vaksdal (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.

Statsråden sa i sitt første svar at statslosene utilsiktet hadde fått dette fradraget. Men de oppfylte jo kriteriene om 130 dagers seilingstid som lå i loven, så jeg mener at det selvfølgelig ikke er utilsiktet.

Statslosenes ønske om kompensasjon for bortfall av sjømannsfradraget er etter mitt skjønn i høyeste grad berettiget. Er statsråden enig i at dette ønsket, eller rettere sagt kravet, må behandles som en reell kompensasjon for bortfall av fradrag, separat fra den ordinære lønnskamp?

Statsråd Jørgen Kosmo: Jeg redegjorde i mitt første svar for sakens fakta. Statslosene hadde ikke ved de endringene som ble gjennomført i 1992, rett til å føre forhandlinger om kompensasjon, men det var utilsiktet ved forskriftsendringen som senere ble gjort, at statslosene derigjennom fikk rett til sjømannsfradrag.

Spørsmålsstilleren burde jo ha stilt disse spørsmålene og tatt denne diskusjonen da Stortinget behandlet saken, det var jo da beslutningen ble tatt. Det er ingenting jeg kan gjøre i ettertid for å glatte over den beslutningen Stortinget har tatt – den må jeg selvsagt rette meg etter, det skulle bare mangle.

Presidenten: Vi går så til spørsmål 17.