Hallgeir H. Langeland (SV): Eg har følgjande spørsmål til forsvarsministeren:

«Den svenske Riksdagen har vedtatt store reduksjonar i størrelsen på forsvaret, samstundes som det skal reorganiserast. Det same vil truleg også skje i Noreg. Vi har interesse av og som mål å ha eit godt forsvarspolitisk samarbeid med Sverige.

Vil statsråden, i samband med vedtaket i Riksdagen, sørga for at dette arbeidet nå blir styrkt og meir konkret til dømes på øvingssida, eventuelt også i forhold til å kunne ha felles nordiske FN-styrkar?»

Statsråd Bjørn Tore Godal: Vårt forsvarspolitiske samarbeid med Sverige er blitt betydelig styrket de siste 10 år. Dette er blitt mulig ikke minst som følge av Sveriges økende deltakelse i de europeiske sikkerhetsstrukturene, herunder Partnerskap for fred. Regjeringen vil fortsette å utdype og videreutvikle dette samarbeidet, så vel tosidig som i en flernasjonal ramme.

Det flernasjonale samarbeidet finner sted både innenfor den nordiske rammen og i en bredere europeisk sammenheng. Det nordiske samarbeidet er i stor grad bygd opp i forbindelse med en videreutvikling av vårt felles styrkeregister for fredsoperasjoner, det såkalte NORDCAPS. Hensikten er å styrke de nordiske lands kapasitet til å operere sammen ved deltakelse i fredsoperasjoner i regi av FN, NATO, OSSE og eventuelt også EU. Det er følgelig tale om et videre siktemål enn bare rene FN-operasjoner. Målet er på sikt å kunne sette opp en felles nordisk enhet opp til brigadestørrelse. Det vellykkede nordisk-polske samarbeidet under NATO-kommando i Bosnia var et eksempel på et slikt samarbeid. De nordiske land gjennomfører årlig øvelsesserien Nordic Peace, som er øvelser for fredsoperasjoner tilknyttet Partnerskap for fred. Nordic Peace vil for annen gang avholdes i Norge i 2001.

Innenfor det tosidige samarbeidet med Sverige ble det høsten 1999 vedtatt å styrke det operative samvirket innen fredsbevarende virksomhet, særlig gjennom felles trenings- og øvelsesaktiviteter. Slike aktiviteter vil eksempelvis omfatte stabs- og sambandsøvelser, flyovervåking, spanings- samt ledelses- og basevirksomhet på luftsiden. I tillegg vil det finne sted embargo-, eskorte- og mineryddingsøvelser for de to lands sjøstridskrefter.

Jeg tror derfor jeg kan fastslå at det forsvarspolitiske samarbeidet mellom Norge og Sverige er godt og i kontinuerlig utvikling. Det tjener så vel norsk som nordisk sikkerhet og utgjør dermed et verdifullt supplement til, men selvsagt ingen erstatning for f.eks. øvingssamarbeidet innenfor NATO-rammen.

Hallgeir H. Langeland (SV): Eg takkar statsråden for svaret. Eg synest det er bra at ein arbeider med å styrkja det forsvarspolitiske samarbeidet med svenskane – det er positivt og fornuftig. Men eg synest forsvarsministeren har litt preg av Ole Brumm, ein skal satsa på alle hestar, ein skal på ein måte ikkje prioritera noko framfor noko anna, og det trur eg er ein feil strategi. Eg trur ein må velja og ikkje gapa over alt, som forsvarsministeren legg opp til. Og då er utgangspunktet til SV at me ønskjer å styrkja FN sin posisjon, og det trur me best kan skje ved å styrkja samarbeidet med Sverige for å ha styrken klar til FN. Dessverre ser det frå SV si side ut som om forsvarsministeren satsar meir på det nye NATO, altså eit NATO som ikkje treng FN mandat for å setja i verk operasjonar.

Statsråd Bjørn Tore Godal: Det synes jeg av naturlige grunner ikke, og jeg føler at blandingsforholdet mellom det ene og det andre er godt i det svaret jeg nettopp gav. Men jeg er enig med representanten Langeland, noe Ole Brumm-preg blir det ikke mye snakk om i Forsvaret heretter, hvis det noen gang har vært det. Vi må selvfølgelig velge. Men når det gjelder FN-komponenten av mitt svar, sier det seg selv at hvis vi nå plutselig skulle si til svenskene at nå er det Sverige og Norge det dreier seg om – etter å ha utviklet over år et NORDCAPS-konsept som bygger på at også de andre nordiske land skal trekkes med i fredsbevarende og fredsopprettende operasjoner etter en nordisk lest – ville det kanskje bli misforstått både i Finland og i Danmark. Jeg sier ikke det for å undervurdere betydningen av det bilaterale svensk-norske samarbeidet, men jeg tror min finske og min danske kollega ville bli overrasket om jeg gikk på lufta og sa at nå er det samarbeidet langs Kjølen mellom de to gamle partene i unionen som er det viktigste, mens Danmark og Finland kommer i annen rekke. Jeg har her muligens misforstått representanten, men dette kan vi altså ikke gjøre.

Hallgeir H. Langeland (SV): Statsråden tek nok litt vel hardt i når det gjeld den misforståinga i forhold til Sverige, men det er jo klart at når ein ligg så nær som ein gjer, og f.eks. har eit skytefelt som ein kunne samarbeida om å bruka, er det naturleg å tenkja litt strategisk i forhold til Sverige på den måten.

Det siste oppfølgingsspørsmålet går i forhold til det norske forsvaret sin profil framover. Nå har ein altså vedteke eit nytt konsept for NATO, ein har eit investeringsprogram framover – fregattsaka, jagarfly, skytefelt. Det inneber at ein må gjera kraftige investeringar som på ein måte vil gå ut over drifta av det norske forsvaret, og som fører til at ein må skjera ned på andre ting.

Mitt spørsmål er: Kva tid vil forsvarsministeren legga opp til at det skal vera ein skikkeleg diskusjon i Stortinget om kva slags forsvarskonsept Noreg skal ha, og korleis ein skal delta internasjonalt med dette forsvaret?

Statsråd Bjørn Tore Godal: Det synes jeg var et godt spørsmål. Hensikten med det arbeidet som nå er i gang, både i det forsvarspolitiske utvalg nedsatt av den forrige regjering, forsvarssjefens arbeid med Forsvarsstudien 2000 og andre prosesser, er at det skal legge grunnlag for en bred behandling i Stortinget i forbindelse med Regjeringens langtidsprogram for Forsvaret i neste periode. Så alle de store spørsmål som representanten med rette tar opp, vil altså bli forelagt Stortinget i form av en melding av langtidsprogramkarakter. Planen er at den skal foreligge i løpet av året, og mest sannsynlig rundt juletider pluss/minus. Det vil være en forutsetning for den brede og helt nødvendige gjennomgang som vi står overfor.

Men jeg vil som en parentes og som en kommentar til det lille som ble sagt om substansen i akkurat dette, si at hvis vi bare skal være opptatt av å bevare Forsvaret sånn som det er med x antall arbeidsplasser over hele landet, uten syn på Forsvarets operative evne, da kommer vi helt galt av sted.