Stortinget - Møte onsdag den 5. april 2000 kl. 10
President: Kirsti Kolle Grøndahl
Spørsmål 2
Ingvald Godal (H): Eg vil gjerne få stille følgjande spørsmål til forsvarsministeren:
«Ifylgje oppslag i Aftenposten 29. mars 2000, vert Noregs bidrag til NATOs ståande mineryddarstyrke trekt fordi kontraktsforholda fortsatt ikkje er i orden. Det er andre gongen dette skjer i løpet av eitt år. At Noreg på denne måten ikkje oppfyller sine forpliktingar overfor NATO, er heilt uakseptabelt.
Kva vil statsråden gjera på kort og lang sikt for å rette på dette svært uverdige forholdet?»
Statsråd Bjørn Tore Godal: Jeg deler representanten Ingvald Godals bekymring etter at forsvarssjefen i løpet av et snaut år har funnet det nødvendig to ganger å kansellere norsk deltakelse i NATOs stående minerydderstyrke.
Jeg finner likevel grunn til å presisere følgende: I den offentlige debatt framstilles det enkelte ganger slik at all internasjonal tjeneste forutsetter frivillighet. Dette er – jeg hadde nær sagt heldigvis – ikke riktig.
Tjenestegjøring i NATOs stående styrker og eventuell bruk av norsk militært personell i operasjoner med basis i NATO-traktatens artikkel 5, kollektivt selvforsvar, krever ikke frivillighet. Tjenestegjøring i internasjonale fredsoperasjoner forutsetter imidlertid som hovedregel frivillighet. Når forsvarssjefen har valgt å kansellere deltakelse med KNM «Hinnøy», skyldes dette at mannskapet ikke har ønsket å inngå kontrakt om tjenestegjøring i internasjonale fredsoperasjoner dersom dette skulle bli aktuelt under den periode fartøyet var forutsatt avgitt til NATOs minerydderstyrke. Jeg stiller meg fullt ut bak forsvarssjefens avgjørelse om på dette grunnlaget å kansellere KNM «Hinnøy»s deltakelse i NATOs stående minerydderstyrke.
Episodene med KNM «Hinnøy» i år og med KNM «Karmøy» i fjor bør imidlertid nyanseres. Jeg kan nevne at Sjøforsvaret i løpet av dette året har ytterligere tre avgivelser av fartøyer til stående NATO-styrker. Jeg er orientert om at fregatten KNM «Trondheim», ubåten KNM «Utvær» og minerydderen KNM «Karmøy» skal delta i slik tjeneste senere i år, og at kontraktene her er i orden. Noe av problemet nå er, etter det jeg forstår, også at vi hittil bare har hatt to operative mineryddere. I løpet av året vil imidlertid en tredje minerydder bli operativ, og dette vil også bidra til å bedre situasjonen.
Jeg viser ellers til St. meld. nr. 38 for 1998-99 som ligger til behandling i komiteen. Etter at denne regjeringen har stilt seg bak meldingen, avventer vi nå Stortingets behandling. Selv om en utvidelse i beordringsadgangen for befal ikke direkte omtales i meldingen, tyder debatten omkring meldingen på at dette vil bli et meget sentralt tema under selve behandlingen. Jeg tror en utvidelse av beordringsadgangen er helt nødvendig om Norge i framtiden skal kunne ivareta våre internasjonale forpliktelser.
I medieoppslag er det særlig vist til utilfredstillende forsikrings- og erstatningsordninger. La meg presisere noe jeg tror alle vet, at dette personellet har avtalefestede forsikringsordninger som er atskillig bedre enn for statsansatte for øvrig – det skulle selvfølgelig også bare mangle. Men like fullt er det bred enighet om behovet for ytterligere forbedringer. Stortingsmeldingen peker på en rekke tiltak for å styrke rekrutteringen til internasjonale operasjoner for ulike grupper personell, herunder også selvfølgelig i forbindelse med forsikringsordningene. Jeg har registret bred støtte til disse forslagene i min tid i forsvarskomiteen, om det er tillatt å vise til den, og jeg regner med at det ikke har snudd seg i løpet av et par uker. Deler av disse tiltakene er under nærmere utredning, oppfølgingen av andre tiltak avventes i påvente av Stortingets behandling. Vi tar sikte på at nåværende avtale som regulerer tjenestegjøring i internasjonale operasjoner, reforhandles i løpet av våren, og forsikringsordningene blir en del av dette.
Gunnar Breimo hadde her overtatt presidentplassen.
Ingvald Godal (H): Eg takkar for svaret, men vil minne om at me no har ni nye mineryddarfartøy som me har brukt milliardbeløp på å skaffe i løpet av 1990-talet. Det er åtte år sidan me melde inn mineryddarfartøy til NATOs Immediate Reaction Forces. Me har hatt åtte år på oss til å få kontraktsforholda i orden, og eg synest det er aldeles ubegripeleg at det ikkje for lengst er på plass.
No har eg forstått det slik at det i det aktuelle tilfellet berre er 5 av 38 av mannskapet som ikkje vil underteikna kontrakt. Eg vil då be forsvarsministeren om å ta fem frå anna hald i Marinen, slik at dette fartøyet umiddelbart kan ta sin plass i NATOs styrke.
For det andre har eg lyst til å seia at eg er heilt einig i at me må få ei beordringsordning, og eg vil anbefale forsvarsministeren straks å setja i gang førebuingar til dette, slik at me kan få ein lovproposisjon om dette til handsaming i Stortinget no i vår.
Statsråd Bjørn Tore Godal: Jeg setter selvfølgelig pris på min navnebrors offensive tone, men det er veldig sjelden at en representant ber statsråden sette i gang før innstillingen er avgitt. Jeg vil gjerne se innstillingen, og ber om en viss forståelse for det. Men hvis komiteen er rask, kan det omtrent gå ut på det samme.
Når det gjelder det andre poenget, skal jeg gjerne bringe med meg til forsvarssjefen representanten Ingvald Godals faglige råd når det gjelder mulighetene for å løse dette på andre måter, bl.a. på den måten han antyder.
Jeg finner det ikke formålstjenlig å stå her og fortelle forsvarssjefen nøyaktig hvordan dette skal gjøres, jeg går ut fra at det vurderes. Men jeg skal iallfall sørge for at denne antydningen ikke blir underslått.
Ingvald Godal (H): Eg takkar for svaret, og eg vil berre ynskje statsråden lykke til med det.
Det er uverdig for Noreg at me ikkje er i stand til å stille på linje med våre allierte i ein slik samanheng, når me har utstyret og det berre står på fem personar frå heile den norske marinen. Så lykke til, statsråd!