John I. Alvheim (Frp): Jeg har et nytt spørsmål til den ærede helseminister:

«Ullensaker kommune har en betjening av sin legevaktsentral som er stikk i strid med Statens helsetilsyns forskrifter av 20. august 1990, og det som verre er, er at Sosial- og helsedepartementet i brev av 13. desember 1996 gav en tidsubegrenset dispensasjon til Ullensaker kommune om å fravike kravet om helsepersonell i legevaktsentralen.

Har statsråden oversikt over hvor mange andre kommunale legevaktsentraler som har fått dispensasjoner fra personalforskriftene?»

Statsråd Tore Tønne: Det er riktig at Ullensaker kommune i desember 1996 fikk innvilget dispensasjon fra kravet i forskrift om medisinsk nødmeldetjeneste om at legevaktsentraler skal bemannes med helsepersonell, fortrinnsvis sykepleiere. Dispensasjonen ble ikke gitt for en bestemt tidsperiode, men var heller ikke ubegrenset. I dispensasjonsvedtaket ble det stilt vilkår om at kommunen ved fremtidige tilsettinger skulle søke å ansette helsepersonell.

Sosial- og helsedepartementet har innvilget tilsvarende dispensasjoner med tilsvarende vilkår til i alt 19 kommuner. Bakgrunnen for at det ble gitt dispensasjon til disse kommunene var mangel på tilgjengelig kvalifisert helsepersonell til de aktuelle stillingene.

Foruten disse dispensasjonene har Statens helsetilsyn også innvilget dispensasjon til noen kommuner. I forbindelse med etableringen av medisinsk nødmeldetjeneste, som startet i 1990, innvilget Helsetilsynet flere dispensasjoner for inntil to år. I den senere tid har Helsetilsynet gitt tre dispensasjoner som gjelder til utgangen av 2001. Disse kommunene har nå iverksatt tiltak som skal sikre at stillingene blir besatt med helsepersonell innen utgangen av tidsfristen.

Jeg vil be Statens helsetilsyn som øverste tilsynsmyndighet om å sørge for at situasjonen i de kommunene som er innvilget dispensasjon, blir fulgt opp, slik at en er forsikret om at kravet om faglig forsvarlig virksomhet oppfylles.

John I. Alvheim (Frp): Jeg takker helseministeren for svaret, som jeg er godt fornøyd med.

Hvis våre legevaktsentraler rundt omkring i landet hadde hatt en fast stående rutine om at alle henvendelser til legen fra pasient eller pårørende skulle besvares av vakthavende lege i sentralen, kunne man selvfølgelig la ikke-helsepersonell betjene telefonen. Dessverre synes rutinene å være de stikk motsatte, nemlig at legen til enhver tid skal spares for henvendelser, og alvorlighetsgraden i henvendelsene skal vurderes av det personell som mottar telefonen. Har man da disse sentralene bemannet med ikke-helsepersonell, kan dette få katastrofale følger, noe jeg faktisk personlig opplevde for kort tid tilbake.

Vil helseministeren sørge for at alle gitte dispensasjoner fra kravet om å bemanne legevaktsentralene med helsepersonell, blir inndratt, eller at det gis en kort frist for å tilsette helsepersonell?

Statsråd Tore Tønne: Jeg har så langt ikke vurdert noen umiddelbar inndragelse av gitte dispensasjoner. Men jeg vil, som sagt, be Helsetilsynet gå igjennom de dispensasjoner som er gitt, og vurdere hvilke problemer som måtte følge av disse dispensasjonene, og ut fra det vurdere hvilke tiltak som eventuelt kan gjennomføres.

John I. Alvheim (Frp): Jeg takker igjen for svaret.

Jeg er kjent med at flere kommuner har innført en ordning i forbindelse med sine legevaktsopplegg som går ut på at legen ikke lenger skal reise ut og besøke pasientene, men at man krever at pasientene skal komme til legevakten. Det kan i enkelte tilfeller være fornuftig, men i andre tilfeller livsfarlig.

Vil helseministeren sørge for når man endelig skal vedta regelverket for legevaktordningen i fastlegeordningen, at legene der hvor dette er nødvendig, får pålegg om å rykke ut til pasientens hjemsted etter sterk anmodning fra pasienten selv eller pasientens pårørende?

Statsråd Tore Tønne: Uten å forutskikke noe om hva konklusjonen vil bli av en slik vurdering, kan jeg forsikre om at de forhold representanten Alvheim her tar opp, vil bli vurdert i forbindelse med utarbeidelse av forskrifter for fastlegeordningen.