Øyvind Vaksdal (Frp): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til justisministeren:

«Justisdepartementet gav 2. mars 2000 95 000 kroner til søket etter de savnede etter «Sleipner»-forliset. De savnedes pårørende fikk også 150 000 kroner i støtte av rederiet Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap (HSD). Disse pengene er nå brukt opp, og én av de savnede er funnet. Det er nå startet en lokal pengeinnsamling for å finansiere ytterligere søk etter de to som fortsatt er savnet.

Vil statsråden sørge for ytterligere midler til søk i tråd med løftene fra den tidligere justisministeren?»

Statsråd Hanne Harlem: Det offentlige har bidratt med betydelige midler i denne saken. I tillegg til de nevnte 95 000 kr har Justisdepartementet bidratt med ca. 2 mill. kr til søk etter at redningsaksjonen ble avsluttet. Disse pengene er gitt som en ekstrabevilgning til Hordaland politidistrikt, som har hatt det overordnede ansvaret for søkene. I tillegg har Forsvaret bidratt med bruk av spesialfartøyet KNM «Tyr» for søk.

I tillegg vil jeg gjerne understreke at da de nevnte 95 000 kr ble gitt, ble det samtidig klart sagt fra fra Justisdepartementet at ytterligere støtte ikke kunne påregnes. Det er imidlertid slik at Forsvarets spesialfartøy KNM «Tyr» likevel vil gjennomføre ytterligere søk i uke 14, dvs. fra kommende uke. Kostnadene med dette vil bli dekket av det offentlige. Et koordineringsmøte avholdes i dag, og området for søket vil bli fastlagt i samråd med både politiet og de pårørende. På møtet tas det sikte på å samle ekspertise fra Sjøforsvaret, Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap (HSD), operatørselskapet, dvs. det firmaet som har utført søket, og politiet, slik at søket skal bli mest mulig effektivt. Etterforskningsopplysninger, informasjon om strøm og værforhold, lokale fiskeres erfaringer og tidligere erfaringer fra søksarbeidet vil danne grunnlaget for de vurderinger som gjøres før altså dette nye søket iverksettes fra kommende uke.

Øyvind Vaksdal (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.

Vi bor som kjent i et av verdens rikeste land, og jeg synes bl.a. på bakgrunn av dette at det er uverdig at pårørende skal måtte drive pengeinnsamling for å finne sine savnede. Ingen av oss kan vel egentlig skjønne den situasjonen de pårørende er i, uten å ha opplevd noe lignende selv. Jeg synes likevel vi må prøve å forstå den fortvilte situasjonen de er i, og jeg hadde derfor håpet og tatt det som en selvfølge at staten stilte opp økonomisk og i alle fall gjorde det som var mulig for at de savnede ble funnet, slik at de pårørende i det minste fikk en grav å gå til for å minnes sine kjære.

Jeg tolker likevel statsrådens svar som en smule positivt, men det var litt uklart med hensyn til hvilke midler som skulle brukes. Jeg har tidligere registrert at statsråden ville ha en faglig vurdering av dette før en ville gå inn med ytterligere midler. Jeg vil derfor spørre om hva en eventuelt kan forvente av beløpsstørrelse og hvor lang tid en slik faglig vurdering vil ta.

Statsråd Hanne Harlem: Det er veldig lett – eller jeg vet ikke om det er lett – å forstå at de pårørende etter en slik ulykke, eller andre som mister sine nære på havet, har behov for å finne de omkomne, slik at man får en grav å gå til. Samtidig er det selvfølgelig slik at det er grenser for hvor lenge man kan søke etter omkomne på havet. Det ligger på en måte i sakens natur at på et eller annet tidspunkt er sjansene for å finne omkomne så små at man ikke kan fortsette å søke. Det er det dilemmaet vi til enhver tid står overfor.

Jeg bad om en faglig vurdering som gikk på nettopp en vurdering av om man har noen grunn til å tro at det her er muligheter for å finne de omkomne ved å søke lenger. Den vurderingen jeg har fått via Hordaland politikammer, er at man mener, som man mente da man stanset søket på et tidligere tidspunkt, at sjansene for å finne omkomne er svært små. Likevel gjør man denne nye runden med KNM «Tyr», slik at det er et håp om å finne de omkomne i den runden, men dersom det ikke fører fram, er jeg ikke innstilt på at man fortsetter å gi støtte til ytterligere søk.

Øyvind Vaksdal (Frp): Jeg er både forundret og skuffet over at statsråden ennå ikke har forstått alvoret i situasjonen. Det er selvfølgelig prisverdig at noen private setter i gang en innsamlingsaksjon, men jeg vil likevel spørre statsråden: Er det virkelig et av verdens rikeste land verdig at en i et slikt tilfelle må samle inn penger privat for å søke etter de savnede?

Statsråd Hanne Harlem: Jeg synes ikke det er noe enkelt svar på dette. Hvis man sier ja til alltid å dekke utgiftene når private tar initiativet til å samle inn penger, betyr det at det offentlige alltid skal fortsette å dekke utgifter ved søk så lenge pårørende ønsker det. Den grensen er kanskje ikke den grensen man bør trekke. Det er heller ikke den grensen som er antydet av det utvalget som har laget en utredning om søk etter omkomne på havet, og hvor det nettopp trekkes opp at det må være flere momenter med i vurderingen av hvor lenge man skal søke og når man skal avslutte et søk, og hvor bl.a. muligheten for å finne omkomne vil være et viktig moment. Det er klart at følelsesmessig vil pårørende ønske å søke veldig mye lenger enn det enhver faglig, uavhengig vurdering vil tilsi ved at det ikke lenger er håp om å finne de omkomne.