Lodve Solholm (Frp): Eg vil stille fiskeriministeren følgjande spørsmål:

«Det har kome sterke protestar frå fiskarhald på Regjeringa sitt vedtak om stopp i fisket nord for 62. breiddegrad for torsk, sei og hyse i tida frå og med 15. til 24. april 2000.

Vil statsråden oppheve dette vedtaket og heller gå for helgedagsfreding, som er det vanlege?»

Statsråd Otto Gregussen: I forbindelse med de årlige reguleringene av fisket ble det fra departementet sendt ut en pressemelding i desember 1999 om at det ville bli innført en generell påskestopp i 2000. Begrunnelsen er hensynet til vern av gytebestanden. Etter nærmere vurderinger ble stoppen justert noe i tid, samtidig som den ble innskrenket til kun å gjelde fiskeslagene torsk, hyse og sei. Melding om dette gikk ut til næringen 3. mars 2000.

Påskestoppen er et tema som årvisst engasjerer, og det har flere år først vært fastsatt påskestopp, som like før påske er blitt opphevet etter sterkt press fra deler av næringen. Dette kan for noen synes fornuftig, mens det skaper problemer for andre som har planlagt sin drift ut fra hva som faktisk er fastsatt. Skal både hav- og landsiden kunne drive en næring med en viss grad av forutsigbarhet, er det viktig at en står på de beslutninger som fattes. Vekst og økt verdiskaping i norsk fiskerinæring vil bl.a. kreve at de offentlige rammebetingelsene er langsiktige og forutsigbare.

Internasjonale forpliktelser og meddelelser overfor andre land om påskestoppen taler dessuten for ikke å gjøre endringer i bestemmelsen. Forskriften er sendt andre land for notifisering, der det samtidig er gjort klart at det er biologiske hensyn som ligger til grunn, med behov for tiltak for å bedre gyteforholdene og derved også sikre en bedre rekruttering til bestanden. Det er nødvendig å stå fast ved fastsatte beslutninger dersom Norge skal fremstå som en seriøs ressursforvalter, og vi sitter ikke i dag inne med informasjon som skulle ha endret grunnlaget for innføring av påskestopp.

Dårlig vær med mye landligge, kombinert med sent innsig av torsk, har brakt en del av denne flåten i en vanskelig situasjon. Det ble derfor sist fredag fastsatt en bestemmelse om at fartøy under 28 m som fisker med konvensjonelle redskap, ble gitt unntak fra søn- og helligdagsfredningen i fisket etter torsk, hyse og sei fram til påskestoppen inntrer. På denne måten kombinerer vi ønsket om flere fiskedøgn med behovet for en sammenhengende gytevernperiode. Unntaket har medført en del reaksjoner, og jeg registrerer at deler av næringen fortsatt vil ta omkamp på denne saken og forhandle seg fram til en kortere påskestopp enn den fastsatte.

Både myndigheter og næring må ta de signaler vi har fått fra forskerne på alvor og gjøre vårt for å legge forholdene til rette for at torsken skal kunne få gyte under best mulige betingelser. Jeg vil minne om at det er fastsatt en totalkvote for torsk for 2000 som innebærer en gradvis gjenoppbygging før vi med rimelig sikkerhet kan anta at torsken igjen skal befinne seg innenfor trygge biologiske grenser. Dette krever forsiktighet i gjenoppbyggingsfasen. Det vil derfor ikke bli foretatt endringer i den vedtatte påskestoppen. Med de reduserte kvotene som i år er innført i torskesektoren, har jeg tro på at fiskerne vil fiske sine kvoter til tross for at det blir fiskeforbud i en kort periode. Torskekvoten for konvensjonelle redskap er i år 2000 fastsatt til 136 150 tonn. Til sammenligning var denne kvoten 163 990 tonn i 1999, altså en reduksjon på 27 840 tonn.

Samlet sett må jeg få understreke at fisket så langt er i rute i forhold til de siste årene. Ifølge Råfisklagets statistikk er det levert 12 036 tonn skrei i Lofoten pr. uke 11 i år. Til sammenligning var det på samme tidspunkt i fjor levert 13 543 tonn.

Lodve Solholm (Frp): Også eg ser behovet for at vi skal ha stabile rammevilkår. Men det er visse ting, når ein skal drifte på sjøen, som ikkje er så lette å forutsjå, nemleg ver og vind. I år har vi hatt svært dårleg ver på kysten. Det har bl.a. ført til at fiskeridirektøren tok til vettet – som vi seier på våre kantar av landet – og oppheva helgefredinga frå torsdag i førre veke. Når vi no har hatt så dårleg ver denne perioden, kan eg ikkje forstå kvifor ein ikkje då heller kan innføre helgedagsfreding i påska og oppheve vedtaket, slik at fiskarane har moglegheit til å drifte. For eg er redd for at veldig mange fiskarar no ikkje klarer å ta kvota si i løpet av denne perioden då torsk, hyse og sei er på kysten, og at dette vil føre til vanskelege driftstilhøve og vanskeleg økonomi for fiskarane.

Statsråd Otto Gregussen: Jeg er glad for at jeg og representanten Solholm er enige om at det er viktig med stabilitet i rammebetingelsene, og dette er en av de rammebetingelsene som bør være stabile. Jeg tror vi kommer i en veldig vanskelig situasjon hvis vi skal legge oss til som en regel at vi på reguleringer som skal gjelde over et helt år, skal korrigere avhengig av hvordan utviklingen i fisket er, som igjen kan være avhengig av vær osv.

Jeg har i motsetning til Solholm ikke noen frykt for at den norske torskekvoten ikke blir tatt. Jeg har heller ikke noen frykt for at den forutsatte fordelingen mellom de forskjellige gruppene ikke vil bli opprettholdt.

Lodve Solholm (Frp): I dag får vi ikkje stabilitet i rammevilkåra, fordi vêret har skapt ustabile forhold. Det har skapt uvisse for fiskarane som skal drifte båten, og som har vedlikehaldsutgifter. Det har også skapt uvisse om vi klarer å fiske opp dei små tildelte kvotane. Det var litt usikkert om kvotane var store nok, men la no det vere. Det er iallfall vedteke eit kvotenivå som står der. Men då er det også viktig at fiskaren får den stabiliteten som er mogleg innanfor dei gitte driftsperiodane – for ein skiftar vegn og utstyr her for å drifte i dei forskjellige fasane av året – og det er viktig at den stabiliteten som no er blitt ustabilitet på grunn av dårleg ver, kan opprettast ved at ein tek desse små knepa, som bl.a. det fiskeridirektøren gjorde ved å oppheve helgedagsfredinga no i denne perioden fram til påske. Derfor er mitt spørsmål igjen: Er det då ikkje mogleg å gjere det om til helgedagsfreding i påska, og ikkje ta fiskestopp heile påska?

Statsråd Otto Gregussen: Jeg vil gjenta det jeg sa i mitt første svar, at et vesentlig element for meg i vurderingen av dette er at vi har notifisert alle land som fisker i vår sone om at dette er en stopp som innføres, og som gjelder også for andre lands fartøyer. Denne notifiseringen har en begrunnelse av hensyn til biologien, og denne begrunnelsen står fast. Det er derfor viktig for vår troverdighet at vi står fast på den reguleringen som er gjennomført.

Jeg er ikke enig i antydningen om de kvotene som er satt for i år; de er høye i forhold til hva man kunne ha fastsatt. Hvis man skulle hatt et ønske fra norsk side, måtte det ha vært at det var mulig å fastsette kvoter som tillot en raskere oppbygging av torskebestanden enn det som gjeldende kvoteordning legger opp til.