Marit Tingelstad (Sp): Jeg skal få stille følgende spørsmål til helseministeren:

«Ifølge undersøkelser gjort av Verdens Helseorganisasjon får norsk ungdom stadig dårligere helse. Det pekes blant annet på at spesielt mange unge jenter verken spiser frokost eller formiddagsmat.

Hvilke tiltak ser statsråden kan settes inn fra myndighetenes side for å bedre denne alarmerende situasjonen?»

Statsråd Tore Tønne: Jeg går ut fra at de undersøkelsene representanten Tingelstad viser til, først og fremst er studien «Helsevaner blant skoleelever. En WHO-undersøkelse i flere land», forkortet HEVAS. Denne undersøkelsen ble offentliggjort i februar–mars i år, og de siste tallene ble samlet inn i 1997. Undersøkelsen omhandler bl.a. endringer i ungdoms livsstil og helse fra 1985 til 1997. De norske resultatene sammenlignes med resultater fra Sverige, Wales og Ungarn.

HEVAS viser at andelen av norske 15-åringer som opplever en helseplage en gang i uken eller oftere, har økt med ca. 12 pst. siden midten av 1980-tallet. En mulig forklaring kan være at normene i det norske samfunnet har endret seg i retning av en økt forståelse for og aksept av mentale problemer. Det er dermed mulig at det er blitt mer akseptert å gi uttrykk for slike problemer nå enn før, noe som kan føre til at slike problemer i mindre grad enn tidligere blir underrapportert. Uansett er det verdt å merke seg at andelen av norsk ungdom som har slike plager, er betydelig lavere enn i alle de tre andre landene. Dette gjelder både for gutter og jenter.

Bildet er altså kanskje ikke så negativt som enkelte medieoppslag har gitt inntrykk av. På den annen side ser vi at Norge er i ferd med å nærme seg nivået i andre land på områder der vi tidligere har hatt en bedre situasjon. Dette gjelder særlig de områdene representanten Tingelstad nevner. Som et ledd i arbeidet med å snu den negative utviklingen, ansettes det nå rådgivere med ansvar for å samordne innsatsen innenfor forebyggende og helsefremmende arbeid ved alle landets fylkeslegekontorer. Ungdom vil være en av hovedmålgruppene for deres arbeid.

Så til spørsmålet om utviklingen i ungdoms frokost- og lunsjvaner. Som representanten Tingelstad påpeker, viser HEVAS-undersøkelsen at det blant jenter i 15-årsalderen var ca. 9 pst. færre som vanligvis spiste frokost og 5 pst. færre som spiste formiddagsmat i 1997 enn det var på 1980-tallet. Men fortsatt er det, ifølge undersøkelsen 73 pst. av jentene i denne aldersgruppen som spiste frokost fire–syv dager i uken, og 71 pst. som spiste lunsj fire–syv dager i uken. For jevnaldrende gutter er tallene henholdsvis 84 pst. og 83 pst.

Når det så gjelder tiltak fra myndighetenes side, vil jeg understreke at skolen er en hovedarena for arbeidet med å fremme helsegunstige matvaner blant barn og unge. Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet retter sitt arbeid både mot skolemyndigheter, lærere, elever og foreldre. Dette er forankret i forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager, hvor det i § 11 henvises til SEFs retningslinjer for mat i skolen. På barnetrinnet er arbeidet særlig rettet mot å sikre nok tid til spisepausen, og at de minste elevene skal ha tilsyn mens de spiser. På ungdomsskoletrinnet og i den videregående skolen arbeides det for opprettelse av matbod/kantine.

I tillegg jobbes det for bedret mattilbud gjennom ordningen «Frukt og grønt i skolen», som er en abonnementsordning for frukt og grønnsaker på linje med skolemelkordningen. Ordningen er i dag etablert i åtte fylker, og målet er at alle landets fylker skal ha et slikt tilbud innen 2001. Videre har SEF de siste årene lagt stadig større vekt på å styrke heimkunnskapsundervisningen.

Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet gjennomførte i 1991 en landsomfattende undersøkelse av skolemåltidet som viste at bare 7 pst av skolene hadde et slik tilbud. På denne bakgrunn ble det satt i verk tiltak for å få opprettet matbod/kantine ved flere skoler. I 1997 ble det gjennomført en oppfølgingsundersøkelse som viste at andelen skoler med matbod/kantine hadde steget til 19 pst.

Lodve Solholm hadde her teke over presidentplassen.

Marit Tingelstad (Sp): Jeg takker statsråden for det fyldige svaret.

Jeg la også merke til at han gikk inn på åpenheten omkring mentale lidelser som en mulig årsak til at tallene har økt. Det får stå for statsrådens regning.

Jeg merket meg med glede at det skal tilsettes rådgivere i hver fylkeskommune, hvis jeg oppfattet det riktig. Det er et interessant tiltak. Jeg innser at dette er både et personlig ansvar og et myndighetsansvar. Men jeg synes det er alvorlig når vi vet fra undersøkelsen at 15-årige jenter røyker mer og eksperimenterer oftere med alkohol enn før, og på enkelte områder er det enda verre for guttene.

Forskere sier at det er stor grunn til bekymring med hensyn til framtidig forekomst av hjerte- og karsykdommer og kreft. Det mener jeg er svært alvorlig. Jeg vil gjerne høre statsrådens kommentar til disse alvorlige utsagnene.

Statsråd Tore Tønne: Det jeg mente å si, var at noe av forklaringen på de rapporterte økninger på de 12 årene som undersøkelsen omfatter, er at det har skjedd ting i det norske samfunn omkring åpenhet om mentale plager som kan gi grunn til å tro at det som tidligere var omtalt som en betydelig underrapportering av den type plager, kanskje nå i mindre grad er underrapportert, og at man bør ta hensyn til den type muligheter når man går nærmere inn i dette tallmaterialet, og det kommer vi også til å gjøre i tiden fremover. Det er en undersøkelse som ganske nylig er gjort kjent, og vi må arbeide mer med den fremover.

For øvrig kan jeg bare slutte meg til at de tendenser som representanten Tingelstad viser til når det gjelder helse blant ungdom, er alvorlige, og det er all grunn for oss i alt vårt forebyggende arbeid til å ta hensyn til det fremover.

Marit Tingelstad (Sp): Jeg takker igjen for svaret.

Det aller viktigste for oss politikere er å legge til rette for forebygging – det er jeg sikker på at statsråden er enig med meg i. Og da vil jeg vise til undersøkelsen igjen, hvor en forsker sier:

«Tobakk, brus- og coladrikker, fast-food måltider og TV-underholdning er lett tilgjengelig for dagens ungdom. Så lenge dette oppfattes som positivt, vil vi aldri få bukt med den negative utviklingen.»

Forsker Oddrun Samdal ved Universitetet i Bergen mener det er viktig å gjøre sunn mat mer tilgjengelig og attraktiv, i tillegg til å anlegge sykkelstier, ballplasser og idrettshaller. Alt dette er gode forebyggende tiltak, og hun mener at det er mye viktigere enn holdningskampanjer. Jeg har lyst til å høre statsrådens syn på dette som da kommer fra faglig hold.

Så nevnte statsråden at skolen er viktig. Ja, det er den absolutt. Det er jo blitt slik at skolen skal reparere på alt det som samfunnet ikke har klart å legge til rette for. Jeg er selv skolemenneske, så jeg har innsikt i det. Og jeg hadde en interpellasjon for to år siden om omtrent det samme tema. Når statsråden sier at heimkunnskapsundervisningen er styrket, er det faktisk en sannhet med modifikasjoner, for timetallet har gått ned.

Statsråd Tore Tønne: Jeg tror vi fortsatt vil legge stor vekt på de positive resultater som følger av de aktive tiltak som allerede er gjennomført, og jeg gjentar dette med at tilgangen på god mat og sunn mat gjennom kantiner og matboder på skolene har vist gode resultater, og det er grunn til å arbeide videre med det.

Når det gjelder heimkunnskap, skal jeg vokte meg vel for å gå inn på rent skolepolitiske spørsmål. Jeg bare refererte til at Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet har lagt stor vekt på å styrke heimkunnskapsundervisningen.