Øyvind Vaksdal (Frp): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til miljøvernministeren:

«Departementet har utarbeidet retningslinjer vedrørende drift av søppelfyllplasser, hvor det blant annet stilles krav om tiltak mot fugl og bruk av fuglenett. Det viser seg imidlertid at disse krav blir tolket noe forskjellig fra fylke til fylke. Noen steder stilles det absolutte krav, mens andre steder er en mer lempelig med kravene.

Hva vil statsråden gjøre for at vi kan få en felles og forhåpentligvis mer lempelig holdning til dette over hele landet?»

Statsråd Guro Fjellanger: Det er fylkesmennene som har fått delegert myndighet til å fastsette vilkår for konsesjoner til fyllplasser etter forurensningsloven. Statens forurensningstilsyn har på sin side i 1994 fastsatt retningslinjer for hvordan konsesjonene skal utformes. I disse retningslinjene fra SFT til fylkesmennene er det sagt at det skal være et program for bekjemping av skadedyr. Tiltakene skal sikre at organismer i avfallet som legges på deponier, ikke spres til omgivelsene, enten det er spredning via rotter, fugler eller insekter. Fuglenett er nevnt som et aktuelt tiltak, men det er opp til hver enkelt fylkesmann å avgjøre om dette er nødvendig på det enkelte deponi ut fra omfanget av skadedyrproblemet. Det er altså ikke stilt noe generelt krav om fuglenett fra sentrale miljømyndigheters side.

Krav om utsortering av matavfall og bedre tildekking av avfallet har ellers redusert problemet med skadedyr og fugler på mange deponier i de senere år. Mange steder er det ikke behov for fuglenett. Jeg finner det naturlig at det er fylkesmannen som vurderer behovet ut fra de lokale miljøproblemer som fyllplassen fører til.

Jeg vil ellers nevne at det er vedtatt et nytt EU-direktiv for fyllplasser som skal gjennomføres i Norge. Gjennomføringen vil medføre at det vedtas en egen forskrift for fyllplasser med mer standardiserte krav. SFT er nå i ferd med å forberede en slik forskrift og vil på vanlig måte sende denne på høring til berørte parter.

Øyvind Vaksdal (Frp): Jeg takker statsråden for svaret, som jeg synes langt på vei var positivt. Bakgrunnen for mitt spørsmål er den forskjellige behandlingspraksis som utøves ved fylkesmannens miljøvernavdelinger i henholdsvis Nord-Trøndelag og Rogaland. I førstnevnte fylke vises det en viss fleksibilitet bl.a. ved at Stjørdalen avfallsplass ikke lenger får krav om fuglenett, ved at det gjennomføres alternative tiltak for fuglebekjempelse. I Rogaland derimot vises det en svært steil holdning til dette spørsmålet, og et eksempel på dette er Borgaredalen fyllplass i Karmøy kommune, der en blir pålagt fuglenett til tross for at det er planlagt å bygge tak over komposteringsanlegget, og til tross for at hubro hekker innenfor fyllplassområdet. Vil statsråden konkret ta initiativ overfor fylkesmannen i Rogaland slik at det også her kan utøves et fornuftig skjønn, slik at kommunene ikke blir pålagt skyhøye unødvendige ekstrautgifter? Som jeg viste til fra Karmøy, vil et fuglenett her også ha svært negativ innvirkning på faunaen.

Statsråd Guro Fjellanger: I dette spørsmålet er jeg enig i at en viss standardisering er fornuftig, og det vil også følge av den jobben som nå gjøres i forbindelse med EU-direktivet. Likevel tror jeg det er viktig at vi fremdeles har et stort rom for lokale variasjoner, fordi det er lokale variasjoner i forholdene rundt fyllplassene og i hvor stor grad f.eks. skadedyr er et problem. Det er også store lokale variasjoner når det gjelder hva slags tiltak man setter i verk. Noen steder er man f.eks. langt flinkere til å sortere ut husholdningsavfallet enn det man er andre steder, noe som gjør at problemet kan minskes på den måten.

Med de opplysningene jeg har foreløpig, ser jeg ingen grunn til å ta kontakt med fylkesmannen i Rogaland i den forstand at vi ønsker en klarere standardisering enn det vi har i dag. Men jeg vil selvsagt ha en løpende vurdering av om ordningene fungerer tilfredsstillende, og ta kontakt hvis jeg finner det nødvendig.