Lodve Solholm (Frp): Eg tillèt meg å stille følgjande spørsmål til miljøvernministeren:

«I noen kommuner opplever nå beboere langs villaveier at kommunen overfører ansvaret for veien fra kommunen og til beboerne. Dette medfører at det er beboerne som må ta kostnadene med vedlikehold og ikke kommunen, slik det tidligere har vært. Dette kan tyde på at kommunene bruker sin omreguleringsmyndighet til å slippe unna plagsomme utgifter. I mange boligområder skaper dette også konfliktsituasjoner mellom naboer.

Er statsråden enig i at dette er en uheldig utvikling?»

Statsråd Guro Fjellanger: Spørsmålet om hvem som har drifts- og vedlikeholdsansvaret for en vei, følger av bestemmelsene i veiloven. For kommunale veier er det kommunen som har dette ansvaret. Kommunen kan fatte vedtak om at en vei skal nedlegges som kommunal vei. Slike vedtak fattes gjerne i forbindelse med utarbeidelse av planer etter plan- og bygningsloven fordi det kommer fram at veien ikke lenger skal ha en funksjon som offentlig vei. Eksempel på dette er at den skal tjene som adkomst for et begrenset antall eiendommer. Det vil da også være riktig å overføre vedlikeholdsansvaret til de eiendommene som er brukere av veien.

Det ligger innenfor kommunens oppgaver etter veilov og plan- og bygningslov fortløpende å vurdere hvilke veier som har en slik funksjon at de bør omfattes av det kommunale veinettet.

Dersom kommunen regulerer en vei med klare offentlige funksjoner til adkomst for flere eiendommer eller privat vei, vil reguleringsvedtaket kunne overprøves av fylkesmannen. Departementet er ikke kjent med saker hvor reguleringsplan er misbrukt på denne måten.

Lodve Solholm (Frp): Eg takkar statsråden for svaret, men ho svarte jo ikkje på spørsmålet. Eg spurde om statsråden er einig i at dette er ei uheldig utvikling. Slik svaret var, må eg tolke det slik at ho ikkje synest at dette er ei uheldig utvikling.

Det ein skal vere klar over, er at i dei fleste tilfella har bebuarane betalt kommunen refusjon for tekniske anlegg, og dei betaler årleg veg-, vann- og kloakkavgifter. Dette er også offentlege bustadfelt, som ofte – iallfall på landsbygda – kan oppfattast som sosial bustadbygging der folk ikkje har råd til å gå inn i eit privat byggjefelt på denne måten. At det ikkje har vore så mange klager, trur eg faktisk har samanheng med at mange kjenner ei form for avmakt. Det er nok av døme, det er til og med døme på at det er eit skilje innafor eitt og same bustadfelt, og då blir det ikkje semje mellom naboane. Men eg tolkar det slik at statsråden ikkje synest at dette er ei uheldig utvikling.

Statsråd Guro Fjellanger: Hvis kommunen overfører veier som også har en offentlig funksjon, mener jeg at det er en uheldig utvikling. Som jeg sa i mitt første svar, har man da muligheten til å klage den type avgjørelser inn for fylkesmannen.

Ellers mener jeg at det bør være et viktig prinsipp at spørsmål skal avgjøres så nær som mulig dem de angår, og i de aller fleste sammenhenger vil det være fornuftig at dette er vedtak som fattes på kommunalt plan.