Presidenten: Dette spørsmålet, frå representanten Erna Solberg til barne- og familieministeren, vil bli svara på av utanriksministeren som rette vedkomande.

Erna Solberg (H): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til utenriksministeren:

«Ved minst ett tilfelle har en norsk utenriksstasjon gitt beskjed om at de ikke kan dekke flyreise hjem for en 14 år gammel jente som er kidnappet fra Norge, og som er under trussel av å bli tvunget til å inngå ekteskap i farens hjemland. Historien er dokumentert av organisasjonen Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF).

Vil statsråden sikre at ved lignende tilfeller vil ambassader og andre norske utenriksstasjoner dekke hjemreise?»

Utenriksminister Knut Vollebæk: Dette spørsmålet ble opprinnelig rettet til barne- og familieministeren, som presidenten sa, men er overført til meg, da det er Utenriksdepartementet som er ansvarlig for denne type bistand til norske borgere i utlandet.

Utenriksdepartementet behandler hvert år en del tilfeller der unge mennesker henvender seg til norske utenriksstasjoner med anmodning om hjelp i situasjoner der familien søker å gifte dem bort under tvang. Det dreier seg som oftest om norske borgere med innvandrerbakgrunn.

I noen av disse tilfellene har spørsmålet om dekning av hjemreise oppstått. Det er funnet dekning for hjemreisen i alle disse sakene innenfor departementets egne budsjettrammer.

Etter en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle vil Utenriksdepartementet også i fremtiden strekke seg langt for å dekke hjemreiseutgiftene i slike saker.

Når det gjelder den konkrete saken som representanten Solberg omtaler, har både departementet og den berørte utenriksstasjon fått problemet presentert som en barnebortføringssak. Sak om foreldreretten verserer for øyeblikket for Oslo Byrett. Utenrikstjenestens videre håndtering av saken vil avhenge av innholdet i en rettskraftig norsk dom. Påstanden om at det kan være spørsmål om tvangsgifte har hittil ikke vært fremsatt overfor departementet eller utenriksstasjonen, det være seg av morens advokat eller av den unge jenta saken gjelder. Begge har vært i regelmessig kontakt med henholdsvis Utenriksdepartementet og angjeldende ambassade.

Erna Solberg (H): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg synes det ble brukt diplomatiske vendinger når man sier at man har villet forsøke å dekke utgiftene i slike saker. Ut fra det faktum at vi har en handlingsplan mot tvangsgifte, hvor også ambassadenes arbeid er høyt prioritert, bør man være helt klar på at i slike situasjoner skal det ikke stå på at et nettverk, foreldre eller frivillige skal måtte reise pengene hjemme for at de det gjelder, kan få mulighet til å reise hjem.

Jeg forstår at det er uenighet knyttet til enkelteksempler. Dette er ett eksempel, men selvfølgelig et viktig eksempel. Det sitter en 14 år gammel jente i Libanon som nå i ni måneder har vært bortført, etter å ha levd hele sitt liv i Norge, og som selv oppfatter at det er en trussel om å bli tvunget til å inngå ekteskap, at det bl.a. er ett av formålene med at hun er kidnappet. Saken er avgjort av domstolen. Det er moren som har den daglige omsorg. Og jeg håper at ambassaden i dette tilfellet viser et litt større engasjement, men at prinsippet om at ambassader dekker hjemreise i slike enkeltsaker er slått fast en gang for alle.

Utenriksminister Knut Vollebæk: Nå synes jeg ikke nødvendigvis jeg brukte så diplomatiske vendinger da jeg sa at vi til nå har dekket utgiftene i alle saker. Men vi har ingen egen budsjettpost som gjelder hjemsendelse av folk som trues med tvangsgifte, slik at Utenriksdepartementet må dekke dette innenfor sine ordinære budsjettrammer. Og da har jeg lært at som utenriksminister bør jeg uttrykke meg i vendinger som gjør at jeg ikke binder opp Regjeringen og legger føringer overfor Stortinget, som jeg ikke har lov til. Men vi ser dette som alvorlige saker og gjør det vi kan.

Når det gjelder denne konkrete saken, skal jeg selvsagt følge opp den videre, for det er tydelig at her er det ulike informasjoner. Som jeg sa, har vi ikke blitt anmodet om å hjelpe denne piken fordi hun er under trussel om å bli tvangsgiftet. Konkret har man bedt om å få dekket hjemreise for, jeg tror det var, syv familiemedlemmer, bl.a. et par brødre og søstre som aldri har bodd i Norge. Det fant vi ikke mulig å gjøre. Men spørsmålsstillingen var da overhodet ikke at hun skulle tvangsgiftes, og jeg skal selvsagt se på denne saken på nytt.