Asmund Kristoffersen (A): Jeg skal få stille helseministeren følgende spørsmål:

«Gjennom media er det blitt kjent at Senter for barne- og ungdomspsykiatri legger ned sitt tilbud til barn og ungdom med alvorlige spiseforstyrrelser og at inneliggende pasienter med tvingende nødvendig behov for behandling skal tvangsutskrives. Dette behandlingstilbudet gjelder pasienter med de mest alvorlige symptomer.

Hva er årsaken til at dette behandlingsopplegget legges ned, og hva kan statsråden gjøre for å opprettholde et helt nødvendig tilbud?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Mandag 28. februar d.å. besluttet Barne- og familieetaten i Oslo kommune å foreta en midlertidig stengning og inntaksstopp ved en døgnavdeling ved Senter for barne- og ungdomspsykiatri.

Straks jeg ble kjent med beslutningen, bad jeg fylkeslegen i Oslo om å undersøke hvorvidt de utskrevne pasientene får en forsvarlig oppfølging og behandling. Departementet kontaktet også Oslo kommune og Statens helsetilsyn for å få opplysninger om den oppståtte situasjonen ved Senter for barne- og ungdomspsykiatri.

Sosial- og helsedepartementet har fått opplyst fra Oslo kommune at den midlertidige stengningen av en avdeling ved SBU skyldes en vanskelig personalsituasjon i tilknytning til behandlingen av en spesielt krevende pasient. Flere sykmeldinger kom i tillegg til noen allerede ubesatte stillinger, slik at man ikke fant det forsvarlig å opprettholde døgnplassene. Ifølge Statens helsetilsyn var situasjonen ved avdelingen helt spesiell da den ble midlertidig stengt.

Det foreligger ikke planer om å nedlegge avdelingen eller behandlingstilbudet til ungdom med spiseforstyrrelser. Ifølge opplysninger Sosial- og helsedepartementet har innhentet hos Statens helsetilsyn, vil avdelingen bli åpnet igjen i løpet av et par uker eller så snart det er praktisk mulig å dekke avdelingens behov for døgnbemanning.

Stengningen av avdelingen er ikke gunstig for pasientene, men Sosial- og helsedepartementet har fått bekreftet fra fylkeslegen i Oslo og Statens helsetilsyn at alle pasientene som var innlagt ved avdelingen, får forsvarlig behandling andre steder.

La meg avslutningsvis kort nevne at Regjeringen nylig har vedtatt en strategi- og handlingsplan for å forebygge spiseproblemer og bedre tilbudet til mennesker som lider av spiseforstyrrelser. Denne planen vektlegger bl.a. betydningen av å styrke tilbudet til mennesker med spiseforstyrrelser innenfor rammen av det ordinære helsetjenestetilbudet.

Asmund Kristoffersen (A): Vi vet at for pasienter med langtkomne spiseforstyrrelser er det vanskelig selv å komme seg ut av den situasjonen. Det er vanskelig for vennekretsen og kanskje for familiekretsen å gjøre noe. Når jeg stiller dette spørsmålet, er det fordi jeg har en nagende følelse av at helsevesenet ikke alltid tar disse spørsmålene med det alvor som kreves. Jeg viser også til lignende planlagte reduksjoner andre steder i landet.

Nå nevnte helseministeren tilsynsordningene, og det hadde jeg tenkt å spørre ministeren litt nærmere om. Er det slik at Helsetilsynet og fylkeslegene har en systematisk oppfølging på dette området? Det er veldig lett å fokusere på andre, mer fysisk betonte former for lidelser. Hva er ministerens inntrykk av oppfølgingen?

Statsråd Dagfinn Høybråten: I forhold til den rene tilsynsoppgaven forutsetter jeg at Helsetilsynet her, som på andre områder, følger opp kravene til forsvarlighet i behandlingstilbudet.

Når det gjelder satsingen på psykisk helse, og innenfor det feltet satsingen på spiseforstyrrelser og tilbud til mennesker med spiseforstyrrelser, har vi opprettet egne stillinger hos alle fylkeslegene, som overfor kommunene og fylkeskommunene skal følge opp både at man har planer, og at man gjennomfører planene med de øremerkede midler som opptrappingsplanen for psykisk helse stiller til rådighet. Jeg mener at sentrale myndigheter på dette punktet faktisk har gitt fylkeslegene helt spesielle ressurser for nettopp å følge opp at vi på dette området nå får den opptrappingen som vi burde hatt for mange år siden.