John I. Alvheim (Frp): Jeg har følgende spørsmål til den ærede helseminister:

«Antall innmeldte uhell ved bruk av medisinsk-teknisk utstyr i sykehus er fordoblet fra 1998 til 1999, og hertil kommer at det er en betydelig underrapportering av slike uhell. Det medisinsk-tekniske utstyret brukes fortrinnsvis av leger og sykepleiere.

Mener statsråden at denne personalkategorien har tilstrekkelig teknisk kompetanse til å betjene det stadig mer kompliserte medisinsk-tekniske utstyret som anskaffes i våre sykehus?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Økningen i antall rapporterte uhell eller nestenuhell som er presentert i Produkt- og Elektrisitetstilsynets årsmelding 1999, skyldes bl.a. hendelser knyttet til å teste eller ta i bruk kompliserte anestesiapparater ved tre norske sykehus. Dette skjedde til tross for at man i ett av tilfellene hadde et velorganisert opplæringsprogram med «superbrukere» som ressurspersoner i forhold til å bruke nettopp dette utstyret. Uhellene eller nestenuhellene var i disse tilfeller relatert både til brukerfeil og til teknisk feil ved apparaturen.

Rapporter fra sammenliknbare sykehus viser til dels store variasjoner. Det er ikke uten videre slik at sykehus med mange innsendte meldinger har særlig mange uhell eller nestenuhell. Det kan være at disse sykehusene er flinkere til å melde, og tar problemene mer alvorlig. Mye tyder på at det forekommer en relativt stor underrapportering, også i forhold til hendelser hvor medisinsk-teknisk utstyr er involvert.

Uhell eller nestenuhell i forbindelse med bruk av medisinsk-teknisk utstyr skyldes feil/ mangler ved selve utstyret og/eller brukerfeil. Representanten Alvheim reiser spørsmål om den sistnevnte årsaken.

Sykehuseier har ansvar for å stille nødvendige midler til rådighet for en forsvarlig drift av sykehusene. Det er sykehusledelsen som har ansvaret for at komplisert medisinsk-teknisk utstyr brukes på en forsvarlig måte. Det innebærer at det ved avgjørelser om innkjøp av avansert medisinsk-teknisk utstyr må tas hensyn til at det helsepersonell som skal bruke utstyret, blir opplært og har den nødvendige kompetanse. Det økende antall meldinger knyttet til bruk av medisinsk-teknisk utstyr, gir grunn til økt oppmerksomhet rundt dette. Når årsaken til svikt ved bruk av slikt utstyr er knyttet til brukerfeil, kan dette være et uttrykk for manglende kompetanse eller opplæring.

Det er vedtatt en femårig plan for å bedre utstyrssituasjonen i norske sykehus, der det påpekes at dyrt utstyr og større investeringer som har direkte relasjon til pasientbehandling, bør prioriteres. Planen er fulgt opp i de årlige budsjetter.

For at helsepersonell skal kunne betjene det kompliserte medisinsk-tekniske utstyret som tas i bruk, må sykehusene organisere en kontinuerlig opplæring i bruk av utstyret. Det må vurderes om det er behov for bedre tilgang på teknologisk kompetanse. Slik vil man kunne bidra til å sikre forsvarlig bruk av det mest kompliserte utstyret som anskaffes.

Statens helsetilsyn har ansvar for gjennomføring av Nasjonal strategi for kvalitet i helsetjenesten. Sykehusenes kvalitetsutvalg er opprettet i tråd med denne planen. Helsetilsynet skal i 2000 gjennomføre tilsyn med sykehusenes kvalitetsutvalg, som har ansvar for å melde hendelser til Helsetilsynet. Jeg anser at dette gir tilsynsmyndigheten en mulighet til å følge opp også det spørsmål som representanten Alvheim reiser.

John I. Alvheim (Frp): Jeg takker helseministeren for svaret.

Jeg mener at det er minst to forhold som kan være grunnen til at vi har et økende antall uhell med medisinsk-teknisk utstyr. For det første: Opplæringen av dem som skal bruke utstyret, er for dårlig. For det andre: Mange sykehus har i dag et medisinsk-teknisk utstyr som både er 20 og 30 år gammelt, og som for lengst burde vært renovert.

Er den opptrappingsplanen og tilskuddsordningen som nå er etablert for anskaffelse av medisinsk-teknisk utstyr i norske sykehus, tilstrekkelig til at man kan få renovert det gamle utstyret innenfor en forsvarlig tidsramme?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Da utstyrsplanen ble utformet, ble det ved landets sykehus og hos sykehuseierne foretatt en bred kartlegging av behovet for fornyelse av gammelt medisinsk-teknisk utstyr. Den behovsvurderingen og de finansieringsplanene som da forelå, ble lagt til grunn for utstyrsplanen, og i forbindelse med disse finansieringsplanene ble det gitt et ekstra statlig tilskudd tilsvarende det som trengtes for å fylle behovet i løpet av fem år. Stortinget gav enstemmig sin tilslutning til utstyrsplanen, og den gjennomføres nå hvert år i tråd med Stortingets vedtak. De informasjoner jeg har, er at gjennomføringen av planen går helt etter den oppskrift som var forutsatt, og jeg har ikke indikasjoner på at det er grunn til å endre på det opplegget som Stortinget har vedtatt.