Stortinget - Møte onsdag den 8. mars 2000 kl. 10
President: Hans J. Røsjorde
Spørsmål 17
Jørn L. Stang (Frp): Jeg vil stille følgende spørsmål til justisministeren:
«Borgarting lagmannsrett gjorde om en dom fra Sarpsborg byrett fra tre ukers ubetinget fengsel til fem-seks måneders ubetinget fengsel. Tiltalen gikk på voldsbruk mot en familie på tre samt grovt og simpelt tyveri.
Synes statsråden på et generelt grunnlag at straff for voldsbruk og overfall på uskyldige mennesker er tilstrekkelig når «allmennpreventive» hensyn skal legges til grunn?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg er noe usikker på hvordan spørsmålet fra representanten Stang skal forstås. Jeg legger til grunn at det spørres om straffen i dommene det er vist til, er en tilstrekkelig reaksjon mot slik uprovosert vold som vi her står overfor.
Som representanten Stang er klar over, kan jeg ikke kommentere domstolenes avgjørelser i konkrete saker. På generelt grunnlag vil jeg minne om at domstolene i sin fastsettelse av straffen i den enkelte sak ikke bare legger vekt på allmennpreventive hensyn, dvs. hensynet til den alminnelige lovlydighet, men også på andre omstendigheter, slik at straffen blir mest mulig hensiktsmessig, rimelig og rettferdig. Når det er sagt, vil jeg understreke at jeg en rekke ganger har gitt uttrykk for at det bør reageres strengt mot uprovosert vold. Lovbryterne bør få klar beskjed om at slik brutal og hensynsløs atferd er helt uakseptabel.
Jeg har tillit til at domstolene når de utmåler straff, legger behørig vekt på allmennpreventive hensyn, og jeg har konstatert at Høyesterett i flere saker i den senere tid har slått hardt ned på uprovosert vold og skjerpet straffen kraftig.
Jørn L. Stang (Frp): Jeg takker statsråden for svaret. Det var kort og greit. Jeg oppfatter det slik at statsråden ønsket å være streng. Det er positivt, så jeg er delvis fornøyd med det svaret som er gitt. Men etter manges mening er det slik at man oppfatter at domstolene ofte gir milde straffer, særlig byrettene. Når voldsmenn får en straff av tre ukers varighet etter å ha slått ned og skamfert en hel familie både fysisk og psykisk, er jeg i tvil om dette er tilstrekkelig.
Å dømme voldsmenn til samfunnstjeneste er mildt sagt en hån mot voldsofrene. I går diskuterte vi voldsofrenes situasjon vedrørende større muligheter for erstatning etter gjerningsmennenes handlinger. Et enstemmig storting gav sin tilslutning til å styrke voldsofrenes kår. Ett av argumentene var at voldsofrene ikke hadde ork til å anmelde gjerningsmannen fordi man føler at man ikke når fram med sin sak.
Siden statsråden er en handlingens mann, vil jeg gjerne spørre: Har statsråden noe konkret på dette området når det gjelder å skjerpe straffene overfor voldsmenn?
Statsråd Odd Einar Dørum: Representanten Stang og jeg deltar faktisk med noe konkret akkurat nå. Vi bruker landets viktigste talerstol til å markere noe om straffenivået innenfor strafferammer. Jeg registrerer også at lagmannsretten her har reagert på byrettens reaksjon og funnet den for mild. I de høyesterettsdommene jeg sikter til, ble straffen i det ene tilfellet fastsatt til seks måneders ubetinget fengsel, som var fire ganger så streng straff som de tidligere instanser hadde ilagt, og dobbelt så streng straff som aktors påstand.
I tilfellet med den andre høyesterettsdommen, som gjaldt legemsbeskadigelse i et ungdomsmiljø, under alkoholpåvirkning, valgte Høyesterett å skjerpe straffen fra en bot på 3 000 kr til 21 dagers ubetinget fengsel. Det betyr at rettsinstansene har tatt de alminnelige signaler i samfunnet om å reagere mot rå og uprovosert vold, og jeg føler at bl.a. ved representantens spørsmål til meg og mitt svar til ham bidrar vi til at straffenivået kommer opp.