Stortinget - Møte onsdag den 1. mars 2000 kl. 10
President: Hans J. Røsjorde
Spørsmål 9
Reidun Gravdahl (A): Jeg vil gjerne få stille et spørsmål til forsvarsministeren:
«Håndvåpenammunisjon til det norske Forsvaret har i over 100 år blitt produsert på Raufoss. Nå er bedriften fusjonert med svensk og finsk forsvarsindustri, og denne produksjonen er i en restruktureringsplan vedtatt flyttet til Sverige og Finland. Den militære produksjonen skal foregå i Sverige.
Hvordan vurderer statsråden mulighetene til å få nødvendige leveranser i en eventuell krigssituasjon, når Sverige er et nøytralt land?»
Statsråd Eldbjørg Løwer: Jeg har fått Forsvarets overkommando til å foreta en vurdering av de beredskapsmessige aspektene ved nedleggelsen av produksjonen av kaliber 7,62 mm på Raufoss. FO har konkludert med at nedleggelsen ikke vil svekke Forsvarets beredskapsevne.
Forsvarets overkommando vurderer stridsverdien til håndvåpen generelt som lav. Dette gjelder da selvfølgelig også den tilhørende ammunisjon. Det er viktigere for Forsvaret at produksjonen av mellomkaliberammunisjon forblir i Norge.
Norsk ammunisjonsberedskap er i første rekke basert på beredskapslagring av ammunisjon. Det er derfor ikke inngått noen avtaler med eller forberedt forhåndsrekvirering fra noen ammunisjonsprodusent om produksjon og levering av ammunisjon ved beredskap. Slik beredskapsproduksjon ville være betinget av at alle råvarer, halvfabrikata og komponenter for de aktuelle ammunisjonstypene var tilgjengelig på lager. Den aktuelle industri holder ikke slike råvarer og komponenter på lager, men baserer seg på relativt hyppige tilførsler fra underleverandører underveis i produksjonen. Kostnader ved eventuelt å anskaffe og holde lagre av råvarer og komponenter for beredskapsproduksjonen ville bli belastet Forsvaret og utgjøre en stor del av prisen for ferdigprodusert ammunisjon. Når ledetiden, dvs. leveringstiden for råvarer og komponenter fra underleverandør, samtidig er lang, forklarer det hvorfor Forsvaret har valgt å basere sin ammunisjonsberedskap på ammunisjonslagre.
Våre beredskapslagre er ment å forsyne stridende avdelinger med ammunisjon til allierte forsyningslinjer er etablert. De første tiltak på ammunisjonssiden, dersom utviklingen skulle tilsi at dette er nødvendig, er forsering av allerede inngåtte kontrakter, eller utløsing av opsjoner med våre ammunisjonsleverandører i flere land. Nammo har som et større nordisk ammunisjonsselskap et vesentlig bredere produktspekter enn Raufoss ammunisjon hadde før fusjonen. Siden Nammo nødvendigvis har flere alternative underleverandører, har selskapet bedre forutsetninger for å forsere sin produksjon enn mindre nasjonale selskaper.
Når det gjelder eventuelt kjøp av kaliber 7,62 mm produsert fra Nammos fabrikk i Sverige, ved krise eller krig, søkes dette ivaretatt gjennom et avtaleverk mellom Norge, Sverige og Finland for leveransesikkerhet for ammunisjon. Det pågår forhandlinger mellom forsvars- og utenriksmyndighetene i Finland, Sverige og Norge med det formål å få på plass et slikt avtaleverk. Et avtaleverk for leveransesikkerhet vil innebære at de tre lands myndigheter aksepterer en viss grad av gjensidig avhengighet i forhold til leveranser av ammunisjon. Avtaleverket vil også ivareta behovet for prioritering mellom kontrakter og kunder hvis ett av de tre deltakerland kommer i en beredskapssituasjon.
Reidun Gravdahl (A): Jeg takker for svaret og er glad for at FO har uttalt seg om den siden ved beredskapen, og er også glad for det de har uttalt. Men jeg er likevel bekymret. For jeg vet jo at Forsvaret og bedriften på Raufoss har et nært samarbeid. AMK og HFK har personell stasjonert med lokaler i bedriften, som har eget testsenter og er godkjent som leverandør til våre allierte NATO-land. Det er ikke de andre bedriftene i Nammo. De må få en slik NATO-godkjenning. Ved utflytting av håndvåpenammunisjon kan også andre beslektede produkter, som f.eks. 12,7, være i fare for å bli utflagget. Dermed vil kompetanse og erfaring forsvinne ut av landet. Det hører også med til historien at det var et overskudd på 20 mill. kr totalt i Nammo i fjor, mens Raufoss hadde et overskudd på 22 mill. kr. Med andre ord bidrog Raufoss til de positive resultatene i Sverige og Finland. (Presidenten klubber.)
Jeg rakk ikke å stille spørsmålet mitt, men jeg håper at Presidenten aksepterer at jeg ber om å få svar på når avtalen med de andre landene ventes å være ferdig.
Statsråd Eldbjørg Løwer: Forsvarets overkommando har uttalt seg ut fra beredskap knyttet til hvor viktig de mener at håndvåpen, og dermed også ammunisjon for håndvåpen, er i en krisesituasjon. De sier altså at det er mer om å gjøre at 12,7 og 57 mm blir produsert i Norge. Men det er jo ikke et spørsmål som er oppe nå.
Stortinget vil få seg forelagt hele saken om Nammo, både de næringspolitiske og de beredskapsmessige sidene, i en proposisjon til Stortinget som fremmes av Nærings- og handelsdepartementet, ved ministeren, gjennom Regjeringen. Avtalen med de tre nordiske land er under utvikling. Det skal være et møte her i Oslo i mars-april, hvor man da regner med å kunne gå enda et skritt i retning av å få en slik avtale på plass.