Jan Johnsen (H): Jeg har følgende spørsmål til finansministeren:

«Flyavgifter utgjør rundt 31 pst. av det passasjerene betaler for en flybillett. I andre europeiske land ligger prosentsatsen på mellom 15 og 20 pst. Dette fører til en klar konkurransevridning mellom de selskap som opererer i Norge, og de som har hoveddelen av virksomheten i utlandet. Dette er også et brudd på Stortingets forutsetning i 1994, da det ble innført fri konkurranse i luften. «Konkurransen skal skje på like vilkår.»

Vil statsråden sørge for at dette skjer i neste statsbudsjett?»

Statsråd Gudmund Restad: I budsjettproposisjonen i høst – St.prp. nr. 1 for 1999-2000, Skatte-, avgifts- og tollvedtak – ble det gitt en relativt bred omtale av konkurranseforholdene i luftfarten, basert på en rapport fra en arbeidsgruppe hvor også flyselskapene var representert.

Det går fram av rapporten at en samlet arbeidsgruppe var enig i at de norske reglene for skatter, avgifter og gebyrer gjelder likt for norske og utenlandske flyselskaper i den grad selskapene kommer inn under reglenes virkeområde. Arbeidsgruppen fokuserte på konkurranseforholdet mellom selskaper med hoveddelen av sin virksomhet innenlands og selskaper som har hoveddelen av sin virksomhet i utlandet. Arbeidsgruppen understreker at det er de norske selskapenes høye markedsandel innenlands som medfører at de belastes norske avgifter i større grad enn utenlandske selskaper gjør.

Flertallet i arbeidsgruppen peker på at gruppens gjennomgang av avgiftsreglene viser at norske selskaper ikke vil få redusert avgiftsbelastningen på å fly innenlands i Norge ved å flytte virksomheten utenlands. Unntaket er investeringsavgiften. Med de omfattende fritakene som er etablert for luftfarten, mener imidlertid flertallet at denne avgiften har relativt beskjeden virkning i dag. Sett i sammenheng med totaliteten i selskapsbeskatningen tilsier dette etter flertallets oppfatning at dagens norske skatte- og avgiftsnivå ikke skulle gi de norske selskapene skatte- og avgiftsmessige motiver til å flytte større deler av virksomheten utenlands.

Som sagt i budsjettproposisjonen mener Regjeringen at det ikke bør foretas endringer som reduserer statens inntekter fra luftfarten. Mange norske bedrifter og næringer kan vise til at de pålegges høyere skatter og avgifter enn sine konkurrenter, og det ville verken være mulig eller fornuftig å tilpasse bedrifts- og kapitalbeskatningen av enkeltnæringer til ulike konkurrentlands vilkår. Generelt sett mener jeg det imidlertid ikke er grunnlag for å hevde at norske skatte- og avgiftsregler er mer ugunstige for næringsvirksomhet i Norge i forhold til i andre, sammenlignbare land.

Jan Johnsen (H): Jeg takker for svaret, som jeg selvfølgelig ikke er fornøyd med.

Det må være en konflikt her innad i Regjeringen. Jeg har to brev – ett fra Næringsdepartementet og ett fra Samferdselsdepartementet. I forbindelse med en høring står det i brevet fra Samferdselsdepartementet følgende:

«Samferdselsdepartementet vil påpeke det betenkelige i dette, og da særlig det transportpolitiske uheldige i at konkurransevridningene oppstår i disfavør av selskaper som har sin hovedvirksomhet i Norge, og dermed også vil være til ulempe for norsk luftfart.»

I brevet fra Næringsdepartementet står det følgende:

«Nærings- og handelsdepartementet er opptatt av at det skal være mest mulig like konkurransevilkår for selskaper som opererer i det samme markedet. Slik situasjonen er nå, er det en favorisering av flyselskaper som har hovedtyngden av sin virksomhet i utlandet.»

To departementer slår dette fast, men finansministeren har sannsynligvis ikke fått det med seg: Avgiftene i Norge er for høye. Jeg håper at ministeren kan svare at han er klar til å sette dem ned. Jeg vil anbefale det.

Statsråd Gudmund Restad: Jeg har i løpet av de siste par årene fått mange spørsmål fra representanten Johnsen og besvart disse spørsmålene, og hver gang har Johnsen innledet sin reaksjon med å si at han «selvfølgelig ikke er fornøyd med svaret», og det var ikke noe unntak denne gangen. Så det går som normalt.

Min vurdering er at luftfarten ikke er spesielt hardt behandlet – tvert imot. Når det gjelder avgiftsbelastninger, er luftfarten relativt sympatisk behandlet, eller lempelig behandlet. Det gjelder bl.a. i forhold til momsregelverket, og det gjelder ikke minst i forhold til miljøavgifter. Sett på bakgrunn av den sterkt forurensende virksomhet som luftfarten representerer, og spesielt de store CO2-utslippene som kommer fra fly, er CO2-avgiften, som for øvrig ble innført så sent som 1. januar 1999, beskjeden. Den er på 24-26 øre pr. liter. Det er bare halvparten av CO2-avgiften på diesel, og bare fjerdeparten av avgiften på bensin.