Presidenten: Dette spørsmålet, frå representanten Hallgeir H. Langeland til utanriksministeren, vil bli svara på av forsvarsministeren på vegner av utanriksministeren.

Hallgeir H. Langeland (SV): Eg vil gjerne stilla forsvarsministeren, som skal svara på vegner av utanriksministeren, følgjande spørsmål:

«Ifølge flere oppslag i Bergens Tidende har etableringen av Globus II-radaren i Vardø skapt betydelig usikkerhet i Russland. Flere amerikanske forsknings- og militære kilder hevder at radaren kan ha en funksjon i oppbyggingen av et amerikansk rakettforsvar.

Kan utenriksministeren bekrefte at opplysninger om dette er uriktige, og hva vil utenriksministeren foreta seg for å oppklare den usikkerheten som er oppstått overfor Russland?»

Statsråd Eldbjørg Løwer: Fra den første offentlige informasjonen om radaren ble gitt ut i 1998 har det vært klart at Globus II skal ha tre atskilte oppgaver når den kommer i drift neste år. For ordens skyld gjentar jeg dem her:

For det første er det romovervåkning, som innebærer måling av den nøyaktige posisjon og bane på objekter i rommet. I motsetning til det som er hevdet, er Vardø en meget god lokalisering for slik virksomhet, fordi svært mange satellitter går i nordlige baner.

For det andre er det forskning og utvikling, spesielt på romrelaterte felt.

For det tredje er det overvåkning av norsk interesseområde, som inkluderer teknisk etterretningsinnsamling.

De to første oppgavene, romovervåkning og forskning og utvikling, skjer i full offentlighet. Etterretningsdelen av Globus IIs virksomhet er imidlertid stengt for offentlig innsyn. Jeg vet at det er stor forståelse for at dette er nødvendig av hensyn til rikets sikkerhet og samarbeidet med andre land. Stortingets organer er behørig informert om radarprosjektet, og Stortingets kontrollutvalg for de hemmelige tjenester er blitt informert og har vært på befaring i Vardø.

Det at Norge har etterretningsinstallasjoner som overvåker norsk militært interesseområde, er intet nytt. Det er heller ikke noen hemmelighet at Norge deler innsamlede etterretninger med andre land. Norske etterretningsinstallasjoner representerer ingen trussel for Russland. Jeg mener at denne virksomheten tvert imot bidrar med nøktern informasjon som grunnlag for norske forsvarspolitiske beslutninger. Den store konsentrasjonen av russiske strategiske kjernevåpen nær norsk område gjør det nødvendig at man fra norsk side følger nøye med på aktiviteten i dette området. Det er også av betydning når det gjelder informasjon for verifikasjon av nedrustningsavtaler.

Jeg kan bekrefte at man fra russisk side har tatt opp spørsmålet om Globus II med norske myndigheter. I en henvendelse til Utenriksdepartementet den 13. januar i år ble det fra russisk side gitt uttrykk for bekymring over etableringen av radaren i Vadsø. Russerne hevder at radaren tidligere, da den var utplassert i USA, er blitt brukt på en måte som gjør at nyutplasseringen i Vardø innebærer at Norge bidrar til å frembringe en krenkelse av ABM-avtalen.

Fra norsk side ble henvendelsen besvart overfor den russiske ambassadør i Norge. Fra norsk side ble det understreket at vi støtter ABM-avtalen som et sentralt element i arbeidet for kjernefysisk rustningskontroll og strategisk stabilitet. Vi har selvsagt ikke ønske om å bidra til at avtalen brytes. Dette skjer heller ikke ved etableringen av radaren i Vardø, som ikke er i konflikt med ABM- avtalen av følgende grunner:

• Radaren disponeres av Norge, opereres under norsk kontroll og vil bli bemannet med norsk personell.

• Radaren er teknisk ikke i stand til å søke i store volumer eller å følge flere mål med stor spredning. For å være effektiv som del av et missilforsvar må disse egenskapene være til stede.

• Det er ikke sanntids, dvs. samtidig, overføring av data fra radaren til USA.

Med sikte på å oppklare misforståelser har vi gitt betydelige mengder tekniske opplysninger om radaren til russerne. Vi håper derved å kunne bidra til å fjerne den uro enkelte i Moskva gir uttrykk for at de føler.

Vi vil fortsette dialogen med russiske myndigheter. Vi legger vekt på å ha et åpent og tillitsfullt forhold til Russland i denne saken.

Hallgeir H. Langeland (SV): Eg takkar for svaret.

Etter denne representantens oppfatning er det skjedd ei viss utvikling i den informasjonen som Stortinget blir gjeve, i forhold til det ein fekk i mai 1998, då det berre blei sagt at denne radaren omfatta observasjonar av romskrot. Etter ei pressemelding på fredag går ein nå vekk frå det; ein nemner ikkje romskrot i det heile tatt, men seier nå at den overvaker bl.a. satellittar i verdsrommet.

Det første oppfølgingsspørsmålet blir derfor: Var dei informasjonane som blei framlagde i mai 1998, korrekte? Det andre går på forholdet til ABM-avtalen: Er det slik å forstå at forsvarsministeren kan seia direkte til meg at den ikkje nokon gong kan brukast til å overvaka russiske missil?

Statsråd Eldbjørg Løwer: La meg først ta det som en her prøver å gjøre til et poeng, nemlig at det har skjedd en utvikling i den informasjonen som er gitt rundt objekter i rommet. Det er både i pressemeldingen som ble utsendt fra Forsvarets overkommando i mars 1998, og i den offentlig tilgjengelige informasjonen som også er utgitt i 1998, klart beskrevet hva objektene i rommet er. Det er altså ingen ny utvikling i den informasjonen som er gitt om det punkt. Jeg kan gjerne overlevere den informasjonen til representanten Langeland etterpå.

Når det gjelder spørsmålet om denne radaren noensinne kan komme til å bli brukt: For det første er denne radaren flyttet fra USA. Den programvaren som da var i radaren, er fjernet. Det er lagt inn en ny programvare som skal tjene de oppgaver den skal ha i Norge. I tilfelle det skal skje endringer, må det gjøres ved politiske vedtak, ved endring av tekniske installasjoner, og det er under full norsk kontroll.