Steinar Bastesen (TF): Jeg har følgende spørsmål til fiskeriministeren:

«I lang tid har det vært konflikt mellom de store autolinebåtene og kystflåten som fisker innenfor grunnlinjen og inne på fjordene. De store havgående autolinefartøyene har fortrengt sjarkflåten i deres eget kjerneområde. En autoliner setter og trekker like mye bruk på 24 timer som mange sjarker bruker ett år på. Det er opplagt at dette har ført til alvorlige konflikter som har gått over flere år.

Hva har statsråden tenkt å gjøre for å løse problemet?»

Statsråd Lars Peder Brekk: Fiskerimyndighetene har fulgt konflikten mellom autolineflåten og kystflåten i mange år. Myndighetene har i det lengste avventet resultatene av frivillige ordninger som har vært igangsatt gjennom avtaler innenfor Norges Fiskarlag, der det bl.a. henstilles til autolinefartøyene om å ta hensyn til de mindre kystfartøyenes behov for areal og stabilt driftsgrunnlag i sine nærområder.

Ettersom det viste seg at henstillingsavtalen ikke var tilstrekkelig for å løse konflikten, fant Fiskeridepartementet det nødvendig å foreta en endring av regelverket. I juni 1999 ble det, på det begrensede hjemmelsgrunnlaget som departementet har i dag, fastsatt en midlertidigforskrift som setter forbud for autolinefartøyer over 28 m mot å fiske innenfor en grense trukket fire til seks nautiske mil ut fra grunnlinjen i Vest-Finnmark. Høsten 1999 oppnevnte Fiskeridepartementet en arbeidsgruppe sammensatt av medlemmer fra Norges Fiskarlag, Norges Kystfiskarlag, Havforskningsinstituttet, Fiskeriforskning, Kystvaktinspektøren, Fiskeridirektoratet og Fiskeridepartementet. Arbeidsgruppen fikk i oppdrag å vurdere hvor en permanent sjøgrense langs kysten for havgående fartøyer som fisker med faststående redskaper, bør gå, og hvilke fartøystørrelser den bør gjelde for. Det lå i oppdraget at man skulle vektlegge hensynet til en bærekraftig utnyttelse av de lokale og stasjonære bunnfiskeslagene langs kysten og hensynet ikke minst til de mindre kystfartøyene og til kystsamfunnene.

I januar i år la arbeidsgruppen fram sin innstilling. Innstillingen konkluderer med at det skal være forbudt for autolinefartøyer over 21,35 m å fiske innenfor en grense trukket langs hele kysten fire nautiske mil fra grunnlinjen. Denne grensen skal gjelde hele året med unntak av to områder utenfor Finnmark og Troms og ett område utenfor Nordland der grensen i en periode av året trekkes ut til ti nautiske mil fra grunnlinjen.

Innstillingen er sendt på høring med frist til 25. april i år. Jeg vurderer forslagene i innstillingen som et godt grunnlag for grensedraging, og jeg tar sikte på å fastsette forskrift om en landsomfattende grensedraging snarest mulig.

Ettersom det er behov for en klarere hjemmel i saltvannsfiskeloven for en slik grensedraging som foreslås i innstillingen, har departementet allerede laget utkast til en odelstingsproposisjon om endring av loven. I proposisjonen blir det foreslått en ny bestemmelse i loven som skal gi hjemmel for å innføre områdebegrensninger for fiske med større fartøy som nytter annet redskap enn trål. Utkastet har vært ute til høring i næringen og i berørte departementer. Jeg tar sikte på å legge fram en proposisjon om lovendring for Stortinget innen svært kort tid.

Steinar Bastesen (TF): Jeg takker statsråden for svaret. Det var for så vidt avklarende og positivt.

Denne konflikten har jo utviklet seg over lang tid. Når man er så pass gammel som jeg er blitt, har man fått leve med beskyldninger om at nordlendinger ikke var i stand til å komme seg ut på havet. De måtte ligge i kjerringræva for å drive sitt fiske langsmed kysten. Når man da opplever at de samme eksponentene for dette uttrykket kommer i nordlendingenes kjerringræv og fisker fisken som nordlendingene skulle hatt, blir det galt, og da blir folk, for å si det mildt, veldig irriterte. Det er jammen på høg tid at dette problemet blir løst. Det er et beklagelig faktum, dessverre, at det er noen få skippere som har klart å framprovosere denne lovendringen, som nå sannsynligvis kommer til å gjelde samtlige havgående fartøyer, også de som fisker med garn, som aldri har vært noe problem for lokale fiskere. Men det er ofte sånn at når enkelte ikke kan oppføre seg som folk, så blir det galt for alle.

Presidenten: Presidenten er noko i tvil om alle uttrykk som representanten Bastesen brukte, var særleg parlamentariske, men presidenten set også pris på saftig dialekt.

Statsråd Lars Peder Brekk: Når bor ikke jeg og Steinar Bastesen så langt fra hverandre, men jeg skal prøve å unngå den type begrep. Jeg kjenner imidlertid godt til hans billedlige språk og synes det er bra at vi kan bruke det her.

Det som er viktig i denne saken, er at denne grensedragingen nå gjennomføres. Det var den første saken jeg tok tak i etter at jeg ble statsråd.