Øystein Djupedal (SV): Jeg vil gjerne stille arbeids- og administrasjonsministeren følgende spørsmål:

«Den norske statsadministrasjon bruker i all hovedsak operativsystemet Windows fra Microsoft, et system som koster staten millioner av kroner hvert år, og som ikke er spesielt bra. Et operativsystem som av mange er vurdert som bedre, og som er gratis, er kalt Linux. Flere nasjoner vurderer om de fortsatt skal støtte verdens rikeste mann gjennom å kjøpe Microsoft-produkter, eller skifte til Linux.

Vil statsråden ta initiativ til en utredning om å gå over til andre operativsystem enn de levert av Microsoft?»

Statsråd Laila Dåvøy: Microsoft har hatt en bemerkelsesverdig suksess med operativsystemet Windows for PC-er. Jeg vil ikke ta stilling til hvilket system som er best egnet. Men den store utbredelsen som Windows har fått i verdensmålestokk, gjør at mange anser det for å være en de facto standard i markedet. Windows har derfor blitt en plattform for produkter fra dataindustrien i mange land.

Mange av disse produktene blir etterspurt av virksomheter også i norsk forvaltning. Etter gjeldende standardiseringspolitikk og praktisering av regelverket for offentlige innkjøp er det den enkelte virksomhet som selv beslutter hvilke løsninger de vil anskaffe for sine oppgaver etter vurdering av kvalitet og pris.

På grunn av Microsofts markedsdominans har det amerikanske justisdepartement iverksatt granskning av selskapets praksis med utgangspunkt i USAs antitrustlovgivning. Det er fortsatt uvisst hva utfallet av denne granskningen vil bli. Men prosessen har bl.a. bidratt til større bevissthet hos virksomheter i en rekke land om deres avhengighet av Microsoft-produkter og muligheter for konkurrenter, bl.a. med utgangspunkt i Linux-plattformen.

På denne bakgrunn har Statskonsult allerede startet et prosjekt for å vurdere hvor egnet denne type programvare, herunder Linux, er for offentlig sektor. Prosjektet vil vurdere bl.a. bruksområder, leverandøruavhengighet og økonomiske konsekvenser ved å velge denne type programvare.

Statskonsults rapport vil etter planen foreligge i fjerde kvartal i år. Rapporten vil deretter bli vurdert av departementet med sikte på eventuelle anbefalinger overfor statlige virksomheter på dette området.

Lodve Solholm hadde her teke over presidentplassen.

Øystein Djupedal (SV): Jeg takker statsråd Dåvøy for svaret. Det var et veldig positivt svar, som går inn i det som faktisk er det viktigste, for dypest sett dreier dette seg om en kamp mellom demokrati og mangfold på nettet og monopolet – i dette tilfellet ved Microsoft. De har også et system som er svært lite fleksibelt, og det er også veldig dyrt. Det er bakgrunnen for at en rekke europeiske land og også USA nå vurderer om det er mulig å bruke andre operativsystemer som en buffer mot Bill Gates" hegemoni. Det danske Folketinget, det franske parlamentet og også EU-kommisjonen vurderer nå om det er mulig å gå til såkalte open source-programvare, altså operativsystemer som ligger tilgjengelig på nettet, og som ikke har den samme patenteringsbeskyttelse som Microsofts systemer.

Det betyr at jeg er svært glad for svaret. Jeg hadde håpet at det hadde vært mulig å få fram en slik utredning før fjerde kvartal, men hvis det er den tid som trengs, får vi bare akseptere det.

Mitt siste spørsmål er: Vil statsråden også vurdere om det vil være hensiktsmessig (presidenten klubber) å ta en utredning om utdanningssystemet, altså skolesystemet, (presidenten klubber) fordi vi her skal investere store midler i data i kommende år?

Presidenten: Då må vi gje talarstolen til statsråd Dåvøy.

Statsråd Laila Dåvøy: Det er faktisk slik at vi må bruke noe tid på denne utredningen, og vi må nok gå skrittvis fram for å se om dette egner seg i forvaltningen. Det er også slik at hvis man skal gå over til et slikt system, kan man ikke hvis det ikke fungerer, sende klage til noen. Man er også avhengig av å ha kompetanse for å utvikle dette systemet på egen hånd dersom man ønsker og har behov for endringer. Når det f.eks. gjelder den statlige saksbehandling, må vi være sikre på at vi får egnede instrumenter. Innenfor Linux-systemet er det heller ikke så store tilknytningsprogramvarer som vi vil trenge, som vi f.eks. har innenfor Microsoft i dag. Men alt dette vil bli vurdert.

Når det gjelder det siste spørsmålet, tar jeg det med meg tilbake til departementet. Jeg kan vel egentlig ikke svare bekreftende på om det er relevant å ta det med i denne sammenheng, men jeg tar spørsmålet med tilbake til departementet.