Stortinget - Møte onsdag den 1. mars 2000 kl. 10
President: Hans J. Røsjorde
Spørsmål 33
Lodve Solholm (Frp): Eg vil stille arbeids- og administrasjonsministeren følgjande spørsmål:
«I dag er det en stor mangel på helsepersonell på mange sykehus og på sykehjem i kommunene. Samtidig registrerer jeg at departementet vurderer å legge ned forbud mot innleie av helsepersonell. Muligheten til å foreta innleie av arbeidskraft har løst mange vanskelige situasjoner i de fleste bransjer på en effektiv måte. Dette kan innleie også gjøre i helsevesenet, for eksempel ved å ta «topper» i arbeidsmengden. Et forbud vil fortsatt bidra til en vanskelig bemanningssituasjon.
Er statsråden enig i dette?»
Statsråd Laila Dåvøy: Som representanten Solholm er kjent med, ble det ved vedtak av nytt regelverk for arbeidsleie i desember 1999 gitt fullmakt til Kongen til å «forby innleie for visse arbeidstakergrupper eller på visse områder når viktige samfunnshensyn tilsier det».
Det ble ved behandlingen i Stortinget understreket at et slikt forbud kun skulle gis når det foreligger viktige samfunnshensyn, og at forbudet skal gis for perioder. Ingen sektor skal unntas permanent.
Begrepet «viktige samfunnshensyn» må etter min mening fortolkes slik at loven gir adgang til å forby innleie når dette kan ha en negativ virkning på arbeidsmarkedet. Jeg tenker bl.a. på et arbeidsmarked hvor det er stor mangel på arbeidskraft, eller hvor betalingsvilligheten er stor slik at innleie kan virke lønns- og kostnadsdrivende.
Disse spørsmålene vurderes nå av Regjeringen i forhold til de nye bestemmelsene om leie av arbeidskraft.
Når Regjeringen har avklart om den anser det nødvendig med forbud mot innleie for enkelte grupper, f.eks. i helsesektoren, vil et eventuelt forslag om det i så fall bli sendt på høring til berørte organisasjoner og institusjoner.
Lodve Solholm (Frp): Som vanleg er statsråden veldig unnvikande og vag når ein kjem inn på dette med å leige ut arbeidskraft innanfor helse- og omsorgssektoren. Stortinget gav ikkje Regjeringa høve til å halde enkelte arbeidsgrupper utanfor. Det var det den ville i utgangspunktet då vi behandla lova om løyve til å leige ut og leige inn arbeidskraft og privat arbeidsformidling. Eit eventuelt forbod måtte jo vere i det høvet at det er nok arbeidskraft tilgjengeleg, så ein ikkje fekk ein ulik konkurranse. Men i dette tilfellet, når det gjeld helsesektoren, manglar vi helsearbeidarar, vi manglar folk til å ta seg av sjuke og gamle for at dei skal få eit betre tilbod. Og då synest eg det er noko merkeleg at statsråden – eg tør kome med den påstanden – berre for å verne si eiga sivile arbeidstakargruppe heile tida snakkar om at ein skal innføre eit slikt påbod, men når ein får konkrete spørsmål, vik ein unna.
Mitt spørsmål er: Er statsråden no villig til å innføre fritak for utleige innan helsesektoren, eller er det framleis berre vage formuleringar?
Statsråd Laila Dåvøy: Grunnen til at svaret ikke er direkte ja eller nei, er at departementet, som jeg sa i mitt innlegg, har dette under vurdering nå. Det skulle bare mangle at ikke Regjeringen etter stortingsvedtaket også skulle ta en vurdering av det punktet som går på om man skal etablere forskrifter eller ikke for noen av disse arbeidstakergruppene.
Det er viktig å tilrettelegge på best mulig måte for en arbeidskrafttilgang som kan bidra til å løse de store oppgavene som bl.a. helsevesenet er pålagt. Og når det gjelder spørsmålet om adgang til innleie, må vi også være sikre på at de ulike tiltakene, herunder f.eks. adgang til innleie, virkelig fører til at tilbudet på arbeidskraft reelt sett blir større. Hvis ikke det skjer, må man også ta hensyn til og se på kostnadsspørsmålet som er forbundet med dette.
Jeg kan nok en gang gjenta at vi har dette under vurdering nå. Det vil ikke være lenge før man tar en beslutning, og da kommer det eventuelt ut på høring, hvis det blir resultatet.