John I. Alvheim (Frp): Jeg skal igjen få stille den ærede helseminister et spørsmål:

«Det har frem til nå vært praktisert en liberal utdeling av «angrepillen», gjerne gjennom helsestasjoner, jordmødre og helsesøstre. Statens helsetilsyn har nå innskjerpet at «angrepillen» er reseptpliktig og kun kan forskrives av lege.

Vil statsråden ta et initiativ overfor produsenten av «angrepillen» for å få fjernet reseptplikten?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Spørsmålet om opphevelse av reseptplikten for Tetragynon, kalt «angrepille», har vært vurdert av Statens legemiddelkontroll, SLK, som kom til at preparatet risikofritt kunne selges reseptfritt, og det ble truffet vedtak om at Tetragynon skulle selges reseptfritt fra og med 1. januar 1997. Produsenten motsatte seg dette vedtaket, og truet med å trekke preparatet fra markedet dersom reseptplikten ble opphevet. På denne bakgrunn ble iverksettelsen av SLKs vedtak utsatt, slik at preparatet fortsatt kunne være tilgjengelig på det norske markedet, men da på resept.

Departementet tok i februar i år ny kontakt med produsenten. Produsenten gjorde det klart at reseptfritt salg av preparatet fortsatt er uaktuelt. Det initiativ representanten Alvheim etterlyser, er således allerede forsøkt.

I kjølvannet av diskusjonen rundt reseptfritak for Tetragynon mottok Helsetilsynet flere henvendelser med forslag til hvordan preparatet skulle kunne gjøres mer tilgjengelig. Ett av forslagene gikk ut på at apotek skulle kunne få delegert myndighet til å levere ut Tetragynon uten at lege var konsultert, forutsatt at kvinnene fylte ut et skjema om egen helsetilstand. Det ferdig utfylte skjemaet ville da fungere som en slags resept. Disse henvendelsene ledet til at Helsetilsynet fant grunn til å minne om gjeldende regelverk: Det er bare lege som kan skrive ut resepter. Men når resept er skrevet, kan legen delegere utleveringen til andre. Forskrivning av Tetragynon uten at legen har sett eller snakket med kvinnen, vil være i strid med legeloven § 25 om forsvarlig virksomhet. Helsetilsynet strammet altså ikke inn på praksis, men minnet om regelverket, slik de også gjør ved en rekke andre anledninger. Helsetilsynets standpunkt og det regelverket de forvalter, har vært det samme i hele denne tiden.

John I. Alvheim (Frp): Jeg takker helseministeren for svaret. Jeg opplever igjen at helseministeren ligger litt i forkant av selv meg i sånne saker, og det er jo hyggelig. Jeg håper at det preparatet som nå er til salgs, eksempelvis i Frankrike, fortest mulig kan bli godkjent i Norge.

Det kan være delte meninger om bruk av «angrepillen» som prevensjonsmiddel, men så lenge denne tross alt brukes til forebygging av uønskede svangerskap, er det riktig at tablettene er lett tilgjengelige og kan fås hos jordmødre og på helsestasjoner.

Mitt spørsmål er: Finnes det pålitelig dokumentasjon på at aborttallet har gått ned som en følge av bruk av «angrepillen»?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Det er en glede å kunne være i forkant av representanten Alvheim så lenge han selv setter pris på det. Og det får vi prøve å fortsette med.

Når det gjelder representanten Alvheims spørsmål, så er det riktig at det er ulike syn på bruken av «angrepillen». Her foreligger det imidlertid et lovlig fattet forvaltningsvedtak, som også har grunnlag i et flertall i Stortinget, og da er det en oppgave å søke å iverksette det så langt som mulig. Men når en iverksettelse kan bety at preparatet i det hele tatt ikke blir tilgjengelig på markedet, har man unnlatt å sette det i verk. Det tror jeg også har vært en riktig vurdering, som det har vært bred enighet om.

Jeg kan ikke her og nå redegjøre for den dokumentasjon som måtte være til stede når det gjelder effekten av bruk av dette medikamentet i forhold til abortforebygging. Det er imidlertid i gang et kontrollert forsøk med utdeling av p-piller i Trondheim, etter forutgående behandling her i Stortinget, og det forsøket som nå er i gang, vil bli grundig evaluert. I den forbindelse vil vi også kunne få svar på nærliggende spørsmål.