Arne Lyngstad (KrF): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til finansministeren:

«DataPower Norge AS er fra 1. mars 2000 pålagt av fylkesskattekontoret i Nord-Trøndelag å innkreve merverdiavgift for lærebøker innen data som selges med øvingsdiskett. Et slikt krav er ikke fremmet overfor andre selskap med tilsvarende produkt.

Mener statsråden et slikt krav er riktig i henhold til bokforskriften som fritar lærebøker for merverdiavgift, og vil statsråden sørge for likebehandling av like produkter?»

Statsråd Gudmund Restad: Hovedregelen er at det skal betales merverdiavgift av all omsetning av varer. Bøker er imidlertid fritatt for merverdiavgift i siste omsetningsledd. I likhet med hva som gjelder for aviser, kan virksomheten med omsetning av bøker trekke fra inngående avgift på sine anskaffelser. Dette betegnes som avgiftslegging med nullsats. Bokforskriften presiserer nærmere omfanget av fritaket og bestemmer bl.a. at fritaket ikke omfatter publikasjoner som omsettes sammen med annen vare. For slike publikasjoner foreligger det således avgiftsplikt.

Finansdepartementet avgjorde i 1995 i forhold til et konkret tilfelle forelagt av DataPower Norge AS, at selskapets omsetning av lærebøker innen data solgt sammen med øvingsdiskett, ikke var omfattet av avgiftsfritaket for trykt skrift. Avgjørelsen ble tatt etter å ha innhentet uttalelse fra Det rådgivende utvalg for trykt skrift. Utvalget kom således med en enstemmig tilråding om å anse slike publikasjoner som avgiftspliktige i medhold av bokforskriften. Det foreligger også en langvarig praksis som støtter opp om denne fortolkningen av bokforskriften. Denne fortolkningen gjelder videre uavhengig av hva slags vare som legges ved publikasjonen og forhindrer på denne måten omgåelse av regelverket. Eksempler på slike vedlegg kan være øvingshefte/diskett og annet kursmateriell som blokk og blyant.

Etter min mening er dette pålegget gitt av fylkesskattekontoret i samsvar med gjeldende regelverk på området. Særordningen for trykt skrift er imidlertid komplisert, og den gir opphav til flere grensetilfeller. For å sikre likebehandling for dette typetilfellet, har Skattedirektoratet nylig gitt en påminnelse om rettstilstanden på dette området overfor fylkesskattekontorene. Skattedirektoratet har derfor sendt ut et fellesskriv hvor Skattedirektoratet minner om avgiftsforholdene vedrørende bøker solgt sammen med annen vare. Dette bør etter min mening sikre en ensartet praktisering av regelverket over hele landet, i tråd med tolkningen fylkesskattekontoret i Nord-Trøndelag har lagt til grunn.

En eventuell revisjon av disse reglene bør etter min mening skje som et ledd i en generell gjennomgang av avgiftsbestemmelsene for trykt skrift. Som representanten Lyngstad sikkert er kjent med, vil utvalget som vurderer pressens rammevilkår, avgi sin innstilling 15. april. En vurdering av nullsatsen som i dag gjelder for trykt skrift, vil inngå i utvalgets innstilling.

Arne Lyngstad (KrF): Jeg takker for svaret.

Statsråden gjør jo dette til et generelt spørsmål. Jeg er noe overrasket over det selv om fritak for lærebøker også bygger på det generelle fritaket for trykt skrift. En relevant sammenlikning for lærebøker er tilknytningen til utviklingen av elektroniske læremidler. Det er en slik kombinasjon som vi nå snakker om. Det vil derfor være naturlig å vurdere disse spørsmålene både i lys av spørsmålet om merverdiavgift på trykt skrift og elektroniske tjenester. Jeg regner med at statsråden ser denne sammenhengen og helheten her og viser til det han sa da han snakket om en eventuell vurdering i forbindelse med den generelle momsreformen.

Statsrådens svar er også klargjørende på en måte, idet statsråden mener at det må være likebehandling av like produkter. Jeg merker meg at Skattedirektoratet nå har sendt en klargjøring av bokforskrifter på det punktet. Det er det behov for. Vi kan ikke ha forskjellig praksis fra fylke til fylke. Nå er det viktig at bransjen og aktuelle bedrifter informeres om det. Vil statsråden bringe en slik informasjon til bransjen?

Statsråd Gudmund Restad: Ja, det er i hvert fall helt åpenbart at vi må ha likhet for loven, reglene må praktiseres likt i hele landet. Og det er det da gjort anstrengelser for å oppnå, i hvert fall nå via Skattedirektoratet. Om det er nødvendig med ytterligere informasjon, får vi vurdere. Hvis det skulle vise seg å være et slikt behov, får vi sørge for å imøtekomme det.

Så ser jeg at man, som Lyngstad nå påpeker, kan se denne saken med litt forskjellig innfallsvinkel. Derfor vil jeg ikke helt avvise at det kan bli gjort endringer, men jeg ser det hensiktsmessig at vi venter med å vurdere eventuelle endringer til vi har sett dette utvalgsarbeidet – det gjelder altså det utvalget som skal fremlegge sin innstilling 15. april, som bl.a. gjelder pressens rammevilkår.