Harald T. Nesvik (Frp): Jeg vil få lov å stille følgende spørsmål til finansministeren:

«26. august 1998 endret man forskrift om forenklet beregning av toll- og avgifter for reisegods, slik at en fikk en betydelig økning i disse avgiftene når det gjaldt alkohol og tobakk. Avgiftene for sigaretter økte fra 140 kroner til 380 kroner pr. kartong. 1 liter brennevin økte fra 260 kroner til 340 kroner.

Hvordan har disse avgiftsøkningene gjort seg gjeldende når det gjelder statens inntekter på dette området, og har ordningen medført at færre personer blir avslørt under forsøk på å ta med seg noe utover frikvoten?»

Statsråd Gudmund Restad: Varer som reisende tar med seg til Norge utover taxfree-kvoten, skal i utgangspunktet fortolles på vanlig måte. For mindre kvanta av alkoholholdige drikkevarer, tobakksvarer og sjokolade- og sukkervarer er det imidlertid etablert en ordning med forenklet beregning av avgiften. Ordningen er ment å skulle lette fortollingsprosedyren for de reisende og Tollvesenet. Satsene framgår av forskrift om forenklet behandling av toll og avgifter for reisegods.

Da ordningen ble innført i 1951, var det en forutsetning at nivået på satsene tilnærmet skulle svare til den avgiften som tilsvarende varer blir pålagt ved kjøp i Norge. Ordningen er ikke ment å skulle innebære noen avgiftsmessig fordel for de reisende utover hva som følger av taxfree-kvoten.

Da forskriften ble endret i 1998, hadde ikke satsene vært justert siden 1990. I tillegg til den generelle prisstigningen hadde det vært en relativt stor avgiftsøkning i Norge på disse varetypene i perioden. Satsene var derfor blitt atskillig lavere enn hva som påløp ved innenlands kjøp, og de ble på denne bakgrunn oppjustert i tråd med hva som er intensjonen med ordningen. Satsendringen ble ikke gjennomført for å øke inntektene til statskassen eller å redusere ulovlig innførsel av disse varetypene.

Jeg har ikke tilgjengelig statistikk over antall personer som benytter seg av adgangen til forenklet behandling av toll og avgifter for reisegods.

Harald T. Nesvik (Frp): Jeg takker statsråden for svaret, men jeg stiller meg noe undrende til at statsråden sier at det ikke foreligger noen statistikk. Det kan vel ikke være noe stort problem å se på inntektssiden for de siste årene hvorvidt man har hatt en utvikling når det gjelder fortolling av disse varene. Jeg må bare si at jeg stiller meg undrende når statsråden hevder det, for den statistikken må det kunne gå an å lese av kontoene.

Jeg stiller også spørsmål ved den prisen man må betale. La oss ta en flaske øl som man har en viss avgift på i Norge. Men hvis man tar med seg denne fra utlandet, må man betale 11 kr pr. flaske, altså pr. 0,35 liter, ifølge de satsene som gjelder. Jeg tror i hvert fall at de nye prisene har medført økt smugling, og at inntektene til staten har blitt betydelig redusert. Jeg håper statsråden vil gå nærmere inn i disse tallene og at vi kan få bekreftet det på et senere tidspunkt.

Statsråd Gudmund Restad: Som jeg sa i det første svaret mitt, har jeg ikke tilgjengelig statistikk over antall personer som benytter seg av adgangen til forenklet behandling av toll og avgifter for reisegods. Men ellers håper jeg at spørreren og jeg kan være enige om at det ikke er noe poeng å ha veldig mye lavere avgifter på slike varer som innføres utover taxfree-kvoten, for det er ikke meningen å gi incentiver til å ta med seg store mengder alkohol over grensene. Det er etter min oppfatning en rimelig ordning, som også var intensjonen da denne ordningen ble innført i 1951, at avgiftene skal tilsvare omtrent de avgifter som man må betale ved ordinært kjøp innenlands. Jeg tror at de avgiftene som ble fastsatt i 1998, i gjennomsnitt ligger på omkring 90 pst. av det som er avgiftsnivået ved innenlands salg, hvis jeg ikke husker helt feil.