Per Erik Monsen (Frp): Jeg vil stille følgende spørsmål til finansministeren:

«En person i Hurum har fått konsesjon på ervervelse av landbrukseiendom på 14 dekar med bo- og driveplikt. Grunnet nødvendige investeringer har driften de to første år gått med betydelige underskudd. Likningskontoret aksepterer ikke driften som næring, og vil ikke gi fradrag for underskudd i næring.

Mener statsråden det er rimelig at et offentlig pålegg om landbruksfaglig forsvarlig drift ikke tillegges vekt i den skattemessige vurderingen?»

Statsråd Gudmund Restad: Etter skatteloven er det et vilkår for å få fradrag for underskudd at driften kan defineres som næring eller virksomhet. Dette innebærer at det må utøves en aktivitet for skattyterens regning og risiko av et visst omfang og varighet.

Det er videre et vilkår at virksomheten objektivt sett må være egnet til å gi et overskudd – om ikke det år ligningen gjelder, så i alle fall på lengre sikt.

Ved avgjørelsen av om de foran nevnte vilkår for fradrag er oppfylt, må ligningsmyndighetene konkret vurdere den virksomheten som faktisk utøves. Offentlige pålegg som oppfylles, vil inngå i denne vurderingen.

Hvorvidt en aktivitet er egnet til å gi reelt overskudd, må vurderes på bakgrunn av noen års drift. I ligningspraksis er det lagt til grunn at oppstart av jordbruksdrift normalt kan vurderes over en fire-fem års periode. Først etter et slikt tidsforløp kan det normalt med rimelig grad av sikkerhet konstateres om driften kan gå med overskudd eller ikke.

Den konkrete saken vil det ikke være hensiktsmessig for meg å gå inn i. Det er i tilfelle ligningsnemnda eller fylkesskattekontoret som kan se nærmere på tilfeller av uenighet mellom skattyter og ligningskontoret.

Per Erik Monsen (Frp): Jeg takker for svaret.

Jeg har en kommentar til den delen som går på en periode på fire-fem år, for i dette konkrete tilfelle er det altså avgjort etter to år. Ellers var svaret omtrent som forventet.

Det er vanskelig for vanlige mennesker å forstå at det ikke er sammenheng i hva offentlige myndigheter gjør. Eller for å sitere den det gjelder: «Det er vanskelig å forstå at den høyre hånden ikke vet hva den venstre driver med. De har tross alt samme arbeidsgiver.» Men det bør i hvert fall være en sammenheng i det som gjøres innen den enkelte etat.

Jeg vil derfor be finansministeren bekrefte følgende: Når nå ligningskontoret nekter å akseptere driften av dette småbruket som næring, vil også framtidige inntekter fra den samme driften være skattefrie.

Statsråd Gudmund Restad: Jeg kan selvfølgelig ikke gi noen bekreftelse. Det vil være en innblanding i den konkrete saken. For som jeg sa i avslutningen av mitt første svar, ser jeg det ikke hensiktsmessig å blande meg inn i den konkrete saken. Men jeg gjorde rede for hvilke krav som stilles, og hva som er normal praksis når det gjelder å vurdere om dette er næring, og hvorvidt man kan gå med overskudd eller ei. Det normale er altså at man vurderer dette over en fire-fem års periode. Så ut fra det burde vel skatteyteren i dette tilfellet vurdere om det er hensiktsmessig å klage, for det fins jo en klageadgang på avgjørelser ved ligningskontoret.