Eirin Faldet (A): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til miljøvernministeren:

«Fylkesmannen i Hedmark er underrettet om at antall ulveflokker og stasjonære par tilsier at vedtaket om 8-10 ulveflokker vil bli nådd i løpet av våren. I og med at ulvebestanden har økt med 25-30 pst. pr. år, tilsier dette at det må iverksettes tiltak nå.

Er statsråden villig til å ta ut ulveflokker i Stor-Elvdal og Rendalen, hvor konflikten er meget stor mellom rovdyr og utmarksnæringens interesser, det vil si beitedyr og hjortevilt?»

Statsråd Guro Fjellanger: Ved behandlingen av rovviltmeldingen i 1997 la stortingsflertallet til grunn at inntil videre må hvert individ av ulv ha et strengt vern. Det ble vist til at norske og svenske myndigheter har et felles mål om å få etablert minst åtte–ti familiegrupper i Sør-Skandinavia. Både norske og svenske myndigheter bruker begrepet «familiegruppe» til å beskrive bestandsutvikling og måloppnåelse i ulveforvaltningen. En familiegruppe er to voksne individer – hann og hunn – som er sammen med valper.

Både vinteren 1997-1998 og vinteren 1998-1999 ble det påvist seks familiegrupper av ulv i Skandinavia. Høgskolen i Hedmark har på bakgrunn av foreløpige registreringer av ulvebestanden fram til begynnelsen av februar utarbeidet en rapport som viser at det i Sør-Skandinavia er registrert seks familiegrupper, en flokk uten lederpar og fem eller seks revirmarkerende par. I rapporten understrekes det at ytterligere sporinger er påkrevd før endelige konklusjoner kan trekkes for registreringene vinteren 1999-2000.

Dette betyr at ulvebestanden er i ferd med å nå et nivå som tilsier en annen forvaltningspraksis. Dette kan bl.a. innebære økt bruk av felling som virkemiddel i nærmere bestemte områder.

Som representanten er kjent med, har spørsmålet om felling av ulv i Stor- Elvdal kommune vært vurdert i rettsapparatet, men staten har ikke fått medhold i sin tolkning av loven. Jeg har valgt å påkjære denne avgjørelsen. I tillegg arbeides det med endringer i viltloven som vil bli fremmet for Stortinget i løpet av våren. Spørsmålet om fellingstillatelse i forbindelse med skader på sau i beitesesongen vil, som tidligere år, bli løpende vurdert.

Det er imidlertid Regjeringens oppfatning at det på sikt ikke er ønskelig med fast etablering av familiegrupper av ulv i Stor-Elvdal og Rendalen kommuner dersom en kan oppfylle Stortingets målsetting i områder med lavere konflikter i forhold til sau på utmarksbeite.

På kort sikt er jeg opptatt av å redusere skadene mest mulig. Jeg har derfor bedt Direktoratet for naturforvaltning i samarbeid med berørte kommuner om å legge fram forslag til mulige forebyggende tiltak for beitesesongen 2000.

Eirin Faldet (A): Jeg takker statsråden for svaret, som jeg tolker positivt. Men det haster med tiltak nå, det er nå det er gode sporingsforhold. Og jeg beklager å si det, men jeg stoler faktisk mer på lokalkunnskapen enn på Direktoratet for naturforvaltning.

Bestandsmålet på åtte-ti ulveflokker er allerede nådd. Rovdyrene i Stor-Elvdal og Rendalen ødelegger alt som heter beitemark og småviltjakt. Viltloven må endres, slik at det kan tas ut rovdyr under trussel for angrep. Stor-Elvdal og Rendalen har allerede belastningen med de andre rovdyrartene som bjørn, jerv, gaupe og kongeørn. Det kan vel ikke være meningen at enkelte kommuner og områder skal belastes med alt?

Kan statsråden nå tenke seg å delegere myndighet for fellingstillatelse til de lokale viltnemndene – de vet best? Og dessuten ligger altså Stor-Elvdal og Rendalen utenfor det området som er tiltenkt forvaltningsområde for ulv.

Statsråd Guro Fjellanger: Jeg er enig med representanten i at det haster med tiltak, og det er også grunnen til at det under denne regjeringen brukes mer midler innenfor rovviltpolitikken enn noen gang tidligere. Det er også grunnen til at vi nå har en storstilt sporing på snø for å få mest mulig kunnskap om hvor mange ulv vi har, og vi er allerede i gang med et samarbeid med kommunene for å få forberede hvorledes vi skal komme oss gjennom neste beitesesong på best mulig måte.

Vi er også enige om at det trengs endringer i viltloven. Derfor har jeg sendt et slikt forslag ut på høring, og det kommer til Stortinget i vår.

Når det så gjelder å delegere myndighet for fellingstillatelse lokalt, vil det eventuelt måtte skje innenfor to rammer. Den ene er at vi fremdeles er nødt til å ha et nasjonalt system for å sikre at vi har en bestand som er stor nok i forhold til bestandsmålet. Det betyr at en slik delegering ikke kan skje før man har sikkerhet for det. Den andre er selvsagt at det er viktig at man også har en litt helhetlig vurdering av hvor konfliktspotensialet er størst, slik at vi ikke risikerer at det gis for mange fellingstillatelser på samme tidspunkt.