Per Roar Bredvold (Frp): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til miljøvernministeren:

«I Østerdalen har jegerne fått sterk konkurranse fra rovdyr. De 18 ulvene i området spiser trolig hele årsproduksjonen av elg. Dette viser foreløpige resultater fra Høgskolen i Hedmark.

Ser statsråden denne problematikken, og hva vil statsråden eventuelt gjøre med dette?»

Statsråd Guro Fjellanger: De store rovdyrene utgjør en viktig del av det biologiske mangfoldet i Norge. Hjortevilt er de store rovdyrenes naturlige og viktigste byttedyr. Viltlovens formålsparagraf sier at viltproduksjonen kan høstes til gode for landbruksnæring og friluftsliv, innenfor en ramme der artsrikdommen i naturen bevares.

Jeg er kjent med de beregningene som viser at ulven i Hedmark tar et antall elg som utgjør i størrelsesorden 3 pst. av det antallet som årlig beskattes gjennom jakt i fylket. Jeg er likevel klar over at enkelte jaktrettshavere er mer berørt enn andre, og jeg ønsker derfor å se nærmere på mulige utjevningsordninger.

Departementet har allerede startet drøftinger med bl.a. Norskog og Norges Skogeierforbund med sikte på å følge opp disse spørsmålene på en hensiktsmessig måte.

Avslutningsvis vil jeg vise til at jeg i spørretimen den 3. mars 1999 gav uttrykk for at det ikke er i samsvar verken med nasjonale eller internasjonale målsettinger å legge opp til en optimalisering av enkeltbestander på bekostning av andre viltarter. Jeg mener fortsatt at dette er en god rettesnor for artsforvaltningen.

Per Roar Bredvold (Frp): Jeg takker statsråden for svaret, som jeg syns var et greit og positivt svar ved at hun vil se nærmere på denne problematikken.

At vi snakker om store områder, er helt klart. I henhold til en artikkel fra Norsk Bonde- og Småbrukarlag tilsvarer det 600 000 daa, så det er mange som er berørt av dette. Og mange blir berørt ved at det ikke blir noen elgjakt, man mister muligheten for rekreasjon, man mister muligheten til å høste av naturen – det er store ressurser som blir borte, både i form av kjøtt og andre verdier – og man mister anledningen til salg av jaktrettigheter. Videre mister man det biologiske mangfoldet ved at enkelte dyregrupper, nå tenker jeg på elg og rådyr, blir borte på bekostning av rovdyr.

Jegerne tør heller ikke være med og jakte fordi de kan miste elghunden sin. En elghund koster fra 4 000 til 10 000 kr som valp, og mer som jaktpremiert. Så det er store verdier som står på spill her, og jeg håper at miljøvernministeren vil ta fatt i denne saken, som hun lovte.

Statsråd Guro Fjellanger: Som jeg sa i mitt første svar, er dette en problemstilling vi allerede er i ferd med å se på, først og fremst fordi vi ser at enkelte jaktrettshavere er mer berørt enn andre. Det er viktig bl.a. å se på muligheten for å få til en utjevningsordning.

Samtidig har jeg lyst til å understreke det som står i viltloven, nemlig at viltproduksjonen kan høstes til gode for landbruksnæringen og friluftsliv så lenge det skjer innenfor en ramme der artsrikdommen i naturen bevares. Det er nettopp det som er den store utfordringen vår i rovviltpolitikken – at vi har et delt mål, hvor vi på den ene siden skal ha levedyktige bestander av de store rovdyrene, og på den andre siden skal kunne bruke utmarka ikke bare til beite for sau og rein, men også til annet næringsutbytte.