Kjell Opseth (A): Eg vil få stille statsråden for Olje- og energidepartementet følgjande spørsmål:

«Det har sidan 1991 vore usemje om nettleiga ved uttak av kraft i produksjonsnære område. For abonnentar i produksjonsnære område fører dette til store ekstra kostnader. Ullensvang Hotell får ein meirkostnad på 75 000 kroner pr. år. Slik tariffen blir praktisert, medfører det at lokale uttak får høgre sentralnettkostnader til meir kraft som blir tatt ut. Dette utan at sentralnettet er nytta i det heile.

Vil statsråden snarast medvirke til at tariffen blir endra?»

Statsråd Marit Arnstad: Regjeringen legger vekt på distriktshensyn i kraftoverføringen, og understreket det hensynet ved framleggelsen av energimeldingen. Distriktshensyn gjelder både å sikre fordelene ved kraftforbruk i nærheten av produksjon, og det gjelder utjevning av overføringstariffer mellom områder med ulikt befolkningsgrunnlag og ulike geografiske forhold.

Det punkttariffsystem som eksisterer i dag, baserer seg på et generelt regelverk, og anvendes derfor i alle nett. Generelle regler som punkttariffsystemet kan i enkelte tilfeller gi utilsiktede virkninger.

Det har vært stor uenighet om tariffering av kraft i produksjonsnære strøk, spesielt når det gjaldt fordelingen av sentralnettstariffen. I 1995 ble en rekke prinsipielle saker klaget inn for NVE. Det var fortsatt stor uenighet etter NVEs vedtak, og sakene ble derfor anket inn for departementet. Departementet fattet 25. mars 1999 vedtak i disse sakene. Departementet mente at vilkårene for uttak av kraft i produksjonsnære strøk måtte bedres. Som løsning i klagesakene la departementet til grunn en fordelingsmodell som førte til at sentralnettskostnadene for uttak av kraft i produksjonsnære strøk ble redusert.

Som en oppfølging av vårt vedtak vil departementet nå be NVE om å innarbeide prinsippene i en forskrift.

Fra 1. januar 1998 ble det innført punktvise energiledd i sentralnettet. Det er en endring som innebærer at energileddet i større grad reflekterer den faktiske belastningen på nettet. Innmating eller uttak som vil avlaste sentralnettet, vil få et negativt energiledd, og dermed bli kreditert. Uttak av kraft i produksjonsnære strøk vil i de fleste tilfeller avlaste sentralnettet, og de vil derfor belønnes for det.

Kjell Opseth (A): Eg takkar statsråden for svaret.

Eg skal vere ærleg og gje statsråden rett i at dette er komplisert, men det er òg sånn at det har fungert urettvist. Eg oppfattar statsråden slik at ein no er innstilt på å finne eit meir rettvist system slik at vi ikkje får oppslag som dette, der ein vanleg abonnent i nærleiken av ein kraftstasjon får ein sentralnettskostnad på 2 200 kr for noko som han aldri brukar. Det er eit gammalt hevdvunne system i Noreg at ein skal betale for det ein brukar, men ein må òg finne seg i å betale for å ha moglegheit for å bruke sentralnettet i enkelte tilfelle dersom det skulle vere nødvendig.

Eg er glad for at statsråden no seier at dette skal det ryddast opp i, og så får vi håpe at det nye systemet blir meir rettvist enn det vi har hatt til no.

Statsråd Marit Arnstad: Representanten Opseth har helt rett i at dette er meget kompliserte spørsmål, der også sammensetningen av sentralnettstariffen kan gi til dels utilsiktede virkninger. Den er sammensatt av fire forskjellige ledd i tariffen som skal virke sammen, og det er en del virkninger knyttet til det som har vært uheldige opp gjennom 1990-tallet.

Vårt vedtak fra mars i fjor var et ledd i å redusere den utilsiktede og uheldige virkning at man ved lokale uttak må betale for en sentralnettskostnad som man ikke påfører sentralnettet. Målet vårt er å få et mer rettferdig system. Vi vil derfor nå nedfelle det vedtaket som ble gjort i mars, i en forskrift. Vi har også i energimeldingen varslet at problemstillinger vedrørende mer riktige signal til produsenter og forbrukere lokalt må vurderes, og at en geografisk differensiering blir vurdert og gjennomført på lengre sikt.