Tor Nymo (Sp): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helseministeren:

«UiTø og RiTø har vært pionerer i helsesamarbeidet i Nordvest-Russland. I fordelingen av 10 mill. kroner til helseprosjekter i Barentsregionen blir miljøene i Nord-Norge og Tromsø tildelt svært liten andel av midlene. Landsdelen er meget svakt representert i de utvalg som fordeler midlene.

Hvordan vil statsråden se til at de miljøer som har erfaring med samarbeid og geografisk tilhørighet til Barentsregionen, blir tatt med i fordelingsprosessen av midler til helseprosjekt i Barentsregionen?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: La meg først gi honnør til Universitetet i Tromsø og Regionsykehuset i Tromsø som i mange år har vist et stort engasjement og en stor innsats for helsesamarbeidet mellom Nord- vest-Russland og Norge. Spesielt har samarbeidet med Arkhangelsk vært nært og effektivt, og det har gitt gode resultater.

Hva gjelder det fireårige samarbeidsprogrammet for helse i Barentsregionen, ble dette vedtatt av Barentsrådet i 1999. Det er viktig å understreke at dette ikke er en generell pott for tildeling av midler til helsesamarbeid med Russland. Tildeling av midler gjennom helseprogrammet skjer etter helt spesifiserte rammer, gitt i Barentsrådets vedtak. Det betyr at finansiell støtte kan gis til prosjekter som faller inn under ett eller flere av fem prioriterte satsingsområder, f.eks. smittevern, mor/barn-spørsmål og livsstil. Dessuten må prosjektene referere seg geografisk til fylkene Murmansk, Arkhangelsk og Karelen. Ved tildeling av midler må det derfor tas hensyn til en rimelig fordeling av midlene på de ulike satsingsområdene og de geografiske områdene. Det er også viktig å understreke at dette er et helseprogram som har praktiske mål. Rene forskningsprosjekter er derfor i utgangspunktet ikke omfattet. Ved siste tildelingsrunde var mange av prosjektsøknadene fra Tromsø i stor grad forskningsrettet. Hovedvekten av søknadene fra Tromsø har også vært rettet mot kun ett av programmets fem satsingsområder og ett av de geografiske områdene. Vi har derfor bedt flere søkere fra Tromsø om å komme tilbake med justerte søknader for å få prosjektene mer i tråd med helseprogrammets intensjoner. Departementet er også i samtale med Tromsø-miljøet for å diskutere hvordan de kan forbedre innvilgelsesraten ved vårens tildelingsrunde.

Så til prosessen rundt fordeling av midlene. Det er statlige midler som fordeles, og Sosial- og helsedepartementet fatter den endelige beslutning. Departementet har oppnevnt en rådgivende komite med representanter for underliggende fagetater, én representant for fylkeshelsesjefene i Nord-Norge og én representant fra Barentssekretariatet i Kirkenes. Departementet har ikke sett det som naturlig at de store søkermiljøene som f.eks. WHO, Tromsø-miljøet, de internasjonale tuberkuloseforeningene, Norsk Folkehjelp og Kirkenes Sykehus skulle være representert direkte i komiteen. Det er lagt til grunn at komiteen i hovedsak skal ha representanter fra statlige etater med bred ekspertise og erfaring på helsesamarbeid med Russland. Komiteen kommer med forslag til hvilke fagorgan, institusjoner og sykehus som bør uttale seg om prosjektsøknadene. Svært mange søknader er i denne prosessen sendt institusjoner og sykehus i Nord-Norge for vurdering.

Jeg mener at vi på denne måten gir de innkomne søknader til helseprogrammet en objektiv og kvalitativ god vurdering, utført av bred faglig ekspertise på helseområdet. Det er neppe ønskelig med deltakelse fra de store søkermiljøene i selve fordelingsprosessen, men vi vil være i dialog med miljøet i Tromsø om hvordan helseprogrammet kan være et best mulig instrument for et effektivt helsesamarbeid i Barentsregionen.

Tor Nymo (Sp): Jeg takker statsråden for svaret.

Det dette handler om, er et fireårig samarbeidsprogram for helse i Barentsregionen. Tyngdepunktet innen helse og medisin i Nord-Norge ligger i Tromsø. Både Universitetet i Tromsø og RiTø etablerte tidlig nære faglige kontakter med Nordvest-Russland. Man kan bl.a. nevne suksessprosjekt som etablering av hjertekirurgi i Arkhangelsk, og at flere sykehus i Nordvest-Russland er utstyrt med brukt, men godt utstyr fra RiTø og UiTø.

Så til spørsmålet om å være representert i den komiteen som skal tildele midler. Tromsø-miljøet har de største og tyngste prosjektmidlene, og man har fått tildelt en forsvinnende liten del av den totale potten dette året. Mitt spørsmål er: Mener statsråden det er korrekt, hvis man ønsker universitetsmiljøet i Tromsø som fremtidig aktør i samarbeidsprosjekter, at de blir utelukket fra muligheten til å være med i den komiteen som skal tildele midler?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg er enig i at Tromsø-miljøet ikke er kommet godt ut av den siste tildelingsrunden, og jeg er også enig med representanten Nymo i at et så tungt fagmiljø bør være en viktig partner i dette samarbeidet. Vi har fra departementets side avtalt et møte med Tromsø-miljøet allerede 8. mars for å drøfte hvordan en kan få til det med tanke på den framtidige prosessen rundt dette. Jeg må nok fastholde at jeg tror det er tjenlig for alle parter at de miljøene som er tunge på søkersiden til prosjektmidler, ikke bør sitte i de organer som gir avgjørende tilrådinger om søknadenes utfall. Det vil skape et spørsmål om habilitet osv., som jeg tror man ikke er tjent med. Men, som sagt, vi skal altså ha en dialog med miljøet for å forsøke å få til en enda bedre forankring i Tromsø-miljøet for framtiden.