Sonja Irene Sjøli (H): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helseministeren:

«Personlige og private opplysninger om 100 000 norske kvinner og deres barn fra «Den norske mor og barn-undersøkelsen» kan havne hos utenlandske legemiddelprodusenter, viser et oppslag i Verdens Gang 15. februar 2000. Utenlandske farmasøytselskaper og genteknologifirmaer står i kø for å få tilgang på det biologiske materialet mot å bidra økonomisk til prosjektet. Datatilsynet mener dette bryter med konsesjonsvilkårene.

Hva vil statsråden foreta seg for å sikre at sensitiv informasjon ikke kommer på avveie?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Den norske mor og barn-undersøkelsen ble behandlet i Stortinget i 1998. Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 65 for 1997-98 at prosjektet kunne starte opp under forutsetning av at Statens institutt for folkehelse sikret hoveddelen av prosjektfinansieringen, «enten ved eksterne finansieringskilder eller via aktuelle tilskudd til FoU-formål». Stortinget sluttet seg til dette. Folkehelsa har siden vært i kontakt med en lang rekke mulige interessenter, også kommersielle firmaer, som representanten Sjøli viser til. Jeg vil understreke at det ikke er inngått noen avtaler med disse.

Den norske mor og barn-undersøkelsen er et stort forskningsprosjekt, som vil kunne bidra med mye ny og viktig kunnskap. Den har, i likhet med andre større norske helseundersøkelser, også vist seg å være interessant for internasjonale legemiddelfirmaer. Selv om prosjektet er bifalt av Regional komite for forskningsetikk, og konsesjon er gitt av Datatilsynet, er det imidlertid fortsatt behov for klarere etiske og juridiske retningslinjer for bruken av den type materiale som en her skal samle inn.

Regjeringen har nylig oppnevnt et utvalg som skal vurdere ulike sider ved innhenting, lagring og bruk av humant biologisk materiale for ulike formål – det såkalte Biobankutvalget. Utvalget skal ifølge sitt mandat bl.a. «systematisere og diskutere prinsipielle … etiske og rettslige spørsmål som reiser seg», herunder spørsmål om disposisjonsrett, samtykke, personvern og også «kommersiell utnytting av materialet eller opplysninger/kunnskap som materialet gir opphav til». Utvalget skal levere sin innstilling innen utgangen av dette året.

Statens institutt for folkehelse bad i 1999 selv departementet om å utrede de prinsipielle sidene ved samarbeid med kommersielle firmaer, og instituttet er nå også representert i nevnte utvalg. Folkehelsa er også innforstått med at det før utvalgets innstilling foreligger og er fulgt opp, ikke skal inngås avtaler med interessenter som beveger seg inn i de etiske og rettslige gråsoner som nå skal utredes. Det har selvsagt vært lagt til grunn at alle foreløpige sonderinger om avtaler for å skaffe finansiering til prosjektet skulle ta utgangspunkt i og være innenfor konsesjonsvilkårene.

Jeg vil i tillegg henlede oppmerksomheten på et lovforslag som nå ligger til behandling i Stortinget, og som bl.a. angår de samme spørsmålene. Det gjelder Ot.prp. nr. 24 for 1999-2000, Om lov om endringer i lov 9. februar 1973 nr. 6 om transplantasjon … m.m., som, hvis Stortinget slutter seg til det, vil forby kjøp og salg av biologisk materiale som sådant, herunder blod, for økonomisk gevinst.

Det er altså ikke utlevert biologisk materiale, og det er ikke slik som det stod i det nevnte avisoppslaget:

«Personlige og private opplysninger om 100 000 norske kvinner og deres barn kan havne hos utenlandske legemiddelprodusenter.»

Det er allerede levert et lovforslag til Stortinget som sterkt begrenser mulighetene for salg av biologisk materiale i kommersielt øyemed, og det er i tillegg nedsatt et utvalg som har fått i oppdrag grundig å utrede de etiske og rettslige sidene ved innhenting, lagring og bruk av humant biologisk materiale.

Jeg vil påse at Statens institutt for folkehelse holder seg innenfor de retningslinjer som jeg her har referert til.

Sonja Irene Sjøli (H): Jeg takker helseministeren for svaret. Jeg må innrømme at jeg reagerte kraftig og med stor bekymring på dette oppslaget i VG, og det har jeg forstått at statsråden også har gjort.

Det er grunn til å understreke at det har vært en betydelig uenighet om nytteverdien, de etiske problemstillingene og personvernet rundt dette prosjektet. Høyre hadde i utgangspunktet ganske store betenkeligheter med det nettopp av den grunn. Det er derfor betryggende å høre at det ikke er utlevert noe materiell, og at det ikke er slik som det stod i avisen. Jeg er også glad for at dette Biobankutvalget som helseministeren nevnte, vil ta opp de spesielle problemene som vi er opptatt av, nemlig dette med personvern, det med samtykke og det med kommersiell utnytting av materialet. Vi får også, har jeg forstått, en mulighet til å diskutere dette ved behandlingen av den odelstingsproposisjonen som helseministeren nevnte, Ot.prp. nr. 24, for å se på nettopp dette med å forby kjøp og salg av biologisk materiale.