Thore Aksel Nistad (Frp): Jeg vil få lov til å stille mitt neste spørsmål også til samferdselsministeren:

«I veiprosjekter er kostnadene i dag ved oppstart og nedrigging om lag 10-15 pst. av byggekostnadene. Samfunnskostnadene er store ved den måten som myndighetene bygger på ved at man stadig avbryter byggeprosjekter eller bygger kun korte deler av gangen.

Har departementet forsøkt å få oversikt over mulig innsparingspotensial ved en helhetlig planlegging og utbygging av veiprosjekter?»

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Det er riktig at det er store kostnader knyttet til oppstart og nedrigging av et anlegg. Det blir derimot noe unyansert dersom det hevdes at disse kostnadene kunne vært unngått ved å gjøre prosjektene våre større i utstrekning. Hovedpoenget med anleggsriggen er nettopp nærheten til arbeidet ute på vegen. Dette vises best ved at både byggherre og entreprenør setter opp flere rigger for de ulike parsellene på de største prosjektene våre. Etappevis utbygging av enkelte vegstrekninger har fordeler ved at nytten kommer trafikantene til gode etter hvert som delparsellene blir ferdige. Dessuten kan planlegging og utbygging på de ulike parsellene foregå parallelt.

Det er imidlertid nødvendig å presisere at det er svært viktig at anlegg som allerede er satt i gang, tilføres nok midler til rasjonell gjennomføring, altså at vi bygger så billig som mulig. På grunn av den stramme finanspolitikken som det har vært nødvendig å føre i de senere årene, har bevilgningene til veginvesteringer ikke vært store nok til at vi har klart dette. Det kan i den forbindelse vises til statsbudsjettet for 1999, hvor det bl.a. på side 72 står at for å kunne drive igangsatte anlegg rasjonelt, ville det vært behov for ca. 800 mill. kr mer enn det som ble foreslått bevilget. Det er derfor nødvendig med en hard prioritering av enkeltprosjekter for at mest mulig rasjonell anleggsdrift skal kunne oppnås. Det ventes en bedring i 2000 sammenlignet med 1999 med hensyn til rasjonell drift.

Når det gjelder innsparingspotensial ved helhetlig planlegging og utbygging, har departementet ikke foretatt noen systematisk analyse av dette. Imidlertid har Stortinget i desember 1998 bedt om at Regjeringen utreder og legger fram mulige prøveprosjekt for privat finansiering, og videre bygging og drift i såkalte OPS-prosjekt. En slik alternativ gjennomføring av vegprosjekt kan trolig ha visse fordeler. Dette vil departementet komme tilbake til i Nasjonal transportplan, og dermed kvittere ut Stortingets ønske både når det gjelder OPS, og når det gjelder aktuelle prosjekter.

Thore Aksel Nistad (Frp): Jeg er meget glad for svaret som statsråden gav, særlig om OPS-utbygging. Det skal jeg ta med meg videre. Jeg tror det vil bli store besparelser på å gjennomføre slik utbygging.

TV2 hadde en reportasje forleden om mange prosjekter som ikke er fullført, og som bare står der – enten er de ikke i bruk, eller så har en kanskje tenkt å bli ferdig om en del år.

Så sier også statsråden at konkurranseutsetting og effektivisering kan gi en gevinst på 20 pst., og at han jobber veldig med det. Det er jeg takknemlig for. Nå vil han også foreta en mer helhetlig utbygging istedenfor den klattutbygging med opp- og nedrigging som har vært gjennomført. Dette blir mange forskjellige måter man kan spare penger på. Har han noen mening om prosentvis innsparing på det samlede innsparingspotensial når vi regner med effektivisering, OPS-utbygging, og at man gjennomfører prosjekt, istedenfor å la det stå som det gjør i dag?

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Representanten Nistad har selv i sitt spørsmål antydet en viss prosent. Det kan godt hende at det som ligger inne der, er det riktige nivået. Vi vil gjerne få komme ytterligere tilbake til dette. Vi har mest behov for å synliggjøre ikke det vi taper, men det vi har muligheter til å oppnå, og hvis vi kan få effektiv fremdrift på en rekke prosjekter, vinner vi så mye at vi slipper å henge oss opp i det vi måtte tape ved å måtte rigge ned på grunn av manglende budsjettmidler.

Når det gjelder OPS-prosjektene, vil det være prøveprosjekter som vi skal hente erfaringer fra, for i neste omgang å se om vi har funnet den ideelle og riktige løsningen. Det betyr med andre ord at man derved har mulighet til å se et prosjekt i en større sammenheng. Men la meg understreke at Statens vegvesen på de prosjektene de selv driver, sammen med entreprenørene gjør en veldig god jobb for effektiv utnyttelse av midlene – men så er det budsjettkronene til slutt da.