Thore Aksel Nistad (Frp): Jeg vil få lov til å rette følgende spørsmål til samferdselsministeren:

«I løpet av 1999 er alle veiprosjekter i Oslo konkurranseutsatt, og de regner med en årlig kostnadsreduksjon på 5-20 pst.

Hvor langt er konkurranseutsetting på veisektoren kommet på landsbasis, og hvor store besparelser ville Samferdselsdepartementet hatt dersom alle fylker innførte konkurranseutsetting slik som Oslo?»

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Det er nødvendig å presisere at representanten Nistad viser til det kommunale vegnettet i Oslo, og at erfaringene herfra vanskelig kan overføres til landet som helhet. Statens vegvesen Oslo har for øvrig helt siden oppstarten i 1991 konkurranseutsatt alle sine investeringsprosjekter.

På landsbasis blir ca. 70 pst. av det totale investeringsbudsjettet i Statens vegvesen – det gjelder riks- og fylkesveger – brukt etter en konkurranseutsetting. De resterende 30 pst. utføres av Statens vegvesens egne produksjonsavdelinger.

Når vi vurderer konkurransesituasjonen for Statens vegvesen, må vi være klar over at det foregår produksjonsvirksomhet over hele landet, og at det er store regionale forskjeller på hvor godt fungerende markedet er. I østlandsområdet, som representanten Nistad viser til, har vi et godt fungerende marked på de oppdragene som konkurranseutsettes. Dette er imidlertid ikke tilfellet i alle deler av landet. På grunn av dette er det vanskelig å anslå hvor stor en eventuell besparelse for Statens vegvesen ville bli ved en ytterligere konkurranseutsetting, men erfaringene fra Sverige tyder på at det vil være enda flere ressurser å spare om all utbygging og drift og alt vedlikehold konkurranseutsettes.

I Statens vegvesen arbeides det nå meget intensivt med et effektiviseringsprosjekt både innenfor myndighets- og produksjonsvirksomheten. Jeg viser her til redegjørelsen for dette i statsbudsjettet for 2000, på sidene 88-90.

I tillegg tar jeg sikte på å starte opp en utredning i nærmeste fremtid, der også full konkurranseutsetting av produksjonsvirksomheten i Statens vegvesen vil bli vurdert. Utredningen vil vurdere modeller som spenner fra en divisjonsmodell til utskillelse i et statseid aksjeselskap. Det er likevel viktig for meg å understreke at vi ikke legger opp til noen privatisering av produksjonsvirksomheten i Statens vegvesen, men vi vil se på løsninger som gjør at all produksjonsvirksomhet – både statlig og privat – i størst mulig grad underlegges like rammevilkår.

For øvrig vil departementet redegjøre nærmere for dette i Nasjonal transportplan.

Thore Aksel Nistad (Frp): Jeg er meget godt fornøyd med de tiltak som statsråden har satt i gang, og med at man vil gå videre med den effektiviseringen og konkurranseutsettingen som er gjort. Jeg er – også etter det statsråden sier – klar over at det varierer litt fra fylke til fylke, i og med at det er kommet langt på Østlandet, mens det er en del fylker som gjenstår. 70 pst. er nå gjort, og det gjenstår da 30 pst. som ikke blir lagt ut på anbud eller konkurranseutsatt.

Ettersom det er et sprik mellom de forskjellige fylkene: Er det behovet for å beskytte sine egne ansatte i enkelte fylker, eller er det strategiske hensyn som ligger til grunn for at Statens vegvesen avgjør om veiprosjektene skal utføres i egen regi, eller om de skal settes ut på anbud?

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Jeg tror nok at spriket mellom de ulike fylkene må ses i sammenheng bl.a. med budsjettsituasjonen og tildelingen av midler. Det må også ses i forhold til tilgjengelige tilbud og muligheter for å oppnå en reell konkurranse. Jeg ser det ikke riktig å si at det er et behov for å beskytte seg og sine som er utgangspunktet for disse vurderingene, tvert imot har Statens vegvesen foretatt en nøye gjennomgang av sine egne ressurser, sitt eget personell, og har lagt en plan for effektivisering som skal tilsi ca. 20 pst. effektivisering i løpet av en viss periode. Det skjer med andre ord store ting innenfor Statens vegvesen selv, og jeg vil kunne komme tilbake til dette mer inngående i tilknytning til Nasjonal transportplan.