Stortinget - Møte onsdag den 23. februar 2000 kl. 10
President: Kirsti Kolle Grøndahl
Spørsmål 21
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Unn Aarrestad til kirke-, utdannings- og forskningsministeren, vil bli besvart av samferdselsministeren på vegne av kirke-, utdannings- og forskningsministeren.
Unn Aarrestad (Sp): Eg tillèt meg å stilla følgjande spørsmål til statsråden:
«Etterspørsla etter deltidsplassar i studentbarnehagar har vore aukande etter innføring av kontantstøtta. Sidan Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet berre gir støtte til plassar der borna har ei avtalt opphaldstid på 31 timar i veka eller meir, får desse barnehagane ikkje lenger støtte av departementet. Dermed går mange av desse barnehagane med tap.
Når vil statsråden retta opp dette?»
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Barnehageplasser øremerket studenters barn, som er drevet av studentsamskipnader alene eller i samarbeid med andre, er berettiget til støtte fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Barne- og familiedepartementet. Direkte statstilskudd fra KUF til drift av studentbarnehager ble innført fra budsjettåret 1990.
Målsettingen for tilskuddsordningen er å bidra til studiekvalitet og gi like muligheter for normal studieprogresjon for kvinner og menn. Det skal legges til rette for å kombinere utdanning med forsørgeransvar. Studentbarnehager er et utdanningspolitisk virkemiddel, samtidig som studentbarnehager skal være et supplement til barnehagetilbudet i offentlig og privat sektor. Retningslinjer for støtte fra KUF til studentbarnehageplasser er etablert gjennom St.meld. nr. 14 for 1993-94, jf. Innst. S. nr. 101 for 1993-94, og i rundskriv F-13/93. Støtteordningen er rammestyrt, dvs. at det finansieres et visst antall plasser. Ordningen er således ikke en rettighetsordning.
Etter reglene gir vi fullt tilskudd til plasser hvor barna har en avtalt oppholdstid på 31 timer i uken eller mer. Videre gis det ikke tilskudd til plasser med oppholdstid på under 31 timer pr. uke. Momenter som ble vektlagt ved fastsettelsen av grensen på 31 timer i uken, var bl.a. studentbarnehageplasser som et utdanningspolitisk virkemiddel for å stimulere til økt gjennomstrømning, samt at behovet for heltidsplasser var stort.
Jeg er likevel enig i at innføringen av kontantstøtten kan ha endret etterspørselen etter heltidsplasser i forhold til deltidsplasser. Departementet er derfor i kontakt med Barne- og familiedepartementet for å se om tilskuddsordningen fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet kan gjøres mer fleksibel. En endring i tilskuddsordningen vil jeg eventuelt komme tilbake til i statsbudsjettet for 2001.
Unn Aarrestad (Sp): Eg takkar for svaret.
Bakgrunnen for spørsmålet er at ved innføringa av kontantstøtta vart det mogleg å kombinera barnehage med kontantstøtte. Dette kunne gjerast ved å bruka barnehage på deltid med ulike trinn etter kor mange timar ein treng barnehagen i veka.
Samstundes har det vorte sendt ut eit rundskriv til studentsamskipnadene òg i år som inneheld formuleringar om at det ikkje vert gitt statsstøtte til anna enn opphaldstid på over 31 timar i veka i barnehage. Dette samsvarar dårleg med prinsippet som gjeld for alle andre enn studentbarnehagane, og det rimar dårleg med intensjonane ved innføring av kontantstøtte, når det i tillegg er stor etterspørsle etter deltidsplassar i studentbarnehagane etter innføringa av kontantstøtta.
Ser ikkje statsråden at ordninga bør endrast så snart som mogleg og før neste studieår? Og vil statsråden kunna medverka til at dette kan koma inn alt i revidert nasjonalbudsjett?
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Jeg ser i høyeste grad representanten Aarrestads argumentasjon. Jeg minner om at studentbarnehager er et utdanningspolitisk virkemiddel, samtidig som de skal være et supplement til barnehagetilbudet i offentlig og privat sektor.
Jeg er enig i at dersom studentbarnehager av økonomiske årsaker ikke kan tilby deltidsplasser, vil det gjøre at studentfamilier får mindre valgfrihet enn andre småbarnsfamilier.
Når det gjelder spørsmålet om dette lar seg innpasse og presentere i revidert nasjonalbudsjett, er det naturlig at dette tas med tilbake til departementet, og at svaret på spørsmålet om det er mulig eller ikke, kommer nettopp i revidert nasjonalbudsjett. Det vil i alle fall bli brakt videre til rette vedkommende, og så får vi vente og se om det er mulig å oppfylle ønsket. Hvis ikke, er det naturlig å vurdere det i forbindelse med budsjettet for 2001.