Jan Petter Rasmussen (A): Jeg vil gjerne få stille et spørsmål til justisministeren:

«Organisasjonen mot offentlig diskriminering, OMOD, har overfor Justisdepartementet lansert et forslag om en «kvitteringsordning» der personer med minoritetbakgrunn raskt kan framlegge bevis for sin identitet ved politikontroll.

Kan statsråden tenke seg å gå inn for dette forslaget?»

Statsråd Odd Einar Dørum: Først vil jeg understreke at hensikten med utlendingskontroller er å begrense antall personer som er her ulovlig, med de negative konsekvenser dette medfører for samfunnet. Ulovlig innvandring og menneskesmugling representerer et økende problem både i Norge og i andre europeiske land. Jeg ønsker derfor at politiet skal opprettholde et rimelig kontrollnivå, slik at ulovlig opphold kan begrenses så mye som mulig.

Jeg har imidlertid stor forståelse for at kontroller kan føles som en ubehagelig inngripen i den enkelte persons frihet, særlig hvis personer med minoritetsbakgrunn blir utsatt for gjentatte kontroller uten at de har opptrådt på en måte som gir grunnlag for mistanke om at de oppholder seg her ulovlig. Blant annet på denne bakgrunn gav Justisdepartementet i oktober 1999 ut nye retningslinjer for utlendingskontroll etter innreise.

Av retningslinjene fremgår det at utlendingskontroller etter innreise ikke skal foretas utelukkende på grunnlag av utseende, språk, navn eller fordi en person er utlending eller har utenlandsk opprinnelse.

Organisasjonen mot Offentlig Diskriminering – OMOD – lanserte for flere år siden et forslag om å innføre en «kvitteringsordning», slik at personer med minoritetsbakgrunn som ble kontrollert, kunne fremlegge en kvittering som viste at de tidligere var kontrollert. Departementet fant ikke grunn til å gå inn for forslaget, bl.a. fordi en slik kvitteringsordning ikke ville kunne forhindre at personer som oppholder seg på steder hvor politiet har mistanke om at det oppholder seg utlendinger ulovlig, blir kontrollert. En kvittering kan heller ikke føres som bevis for at politiet har utført kontrollen på en klanderverdig måte.

Som sagt har jeg stor forståelse for at den som opplever kontroll av sin person, ser dette som en negativ opplevelse. Dette stiller store krav når det gjelder å skape forståelse hos de kontrollerte for formålet med kontrollene. Kontrollene må dessuten gjennomføres på en smidig og høflig måte.

På bakgrunn av de nye retningslinjene samt de hensyn i forhold til en kvitteringsordning som jeg har referert til, ser jeg fortsatt ingen grunn til å innføre en slik kvitteringsordning som representanten Jan Petter Rasmussen refererer til i sitt spørsmål.

Jeg er imidlertid sterkt opptatt av at politiet ikke skal diskriminere, og inviterte derfor bl.a. til en åpen drøfting om dette på politisjefmøtet sist høst, der sekretariatsleder i Senter mot etnisk diskriminering orienterte og innledet til en samtale om disse spørsmålene. Ut fra den samtalen som fant sted – som var meget direkte, meget konkret, og som bar preg av vilje til å bekjempe diskriminering hos politilederne – vil jeg følge opp dette. Jeg vil bl.a. aktivt bygge på de erfaringene som Senter mot etnisk diskriminering har samlet. Dette senteret er jo opprettet bl.a. for å ta vare på erfaringer som handler om diskriminering, og OMOD har vært en av fødselshjelperne her. Så de skal ha stor ros for at de har vært aktive og for at de står på. Men det praktiske forslaget slik det er formulert, oppfatter jeg ikke nå som det mest velegnede for å komme diskrimineringen til livs.

Jan Petter Rasmussen (A): Jeg takker for svaret.

Det skulle gå klart fram av debatten tidligere i dag i den muntlige spørretimen at Arbeiderpartiet og jeg også er enig i at vi skal ha en rimelig kontroll, og et trykk på kontroller, i forhold til det som går på ulovlig opphold her i landet. Det er vi fullstendig enige om. Men poenget i dette tilfellet er jo at de personene som har gyldig opphold og har rent mel i posen, stadig vekk blir utsatt for kontroller. Politiet i Oslo har jo faktisk også innrømmet at det kan være tendenser til at det kan skje.

Når det gjelder Senter mot etnisk diskriminering, så var vel både statsråden og jeg selv i sin tid på hver side av bordet i forhold til etableringen, så jeg tror vi har samme målsetting når det gjelder det.

Statsråd Odd Roger Enoksen har sagt at en skal ta bl.a. organisasjoner som jobber mot diskriminering i samfunnet, på alvor, samtidig som en skal ta rapporter fra UDI og andre forhold alvorlig når det gjelder dette. Så her synes jeg det er skikkelige muligheter for å ta OMOD på alvor, og det gjør en ikke. Den ordningen som jeg referer til, er etablert i England og fungerer godt, så jeg vil be statsråden igjen å vurdere dette på nytt.

Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg sa at jeg ikke vurderer det på nytt nå. Men jeg har samtidig sagt at jeg er åpen for alle praktiske forslag, og grunnen til det er følgende:

Det er bl.a. i Oslo-politiet, men også i andre politidistrikt, laget strategiplaner for å bekjempe diskriminering ut fra en enkel filosofi, nemlig den samme som representanten Rasmussens, at en borger er en borger. Og det er ikke noe poeng for politiet å ha færrest mulig venner. Man trenger flest mulig venner, og man trenger å ha venner for å bekjempe dem som er fiender, nemlig kriminelle.

Jeg har selv vært til stede på en rekke møter hvor det som virkelig gjør inntrykk, er når folk personlig forteller om diskriminering. Her er representanter for politiledelsen til stede og hører på. Jeg konstaterer at det gjør inntrykk. Jeg har tro på slike tiltak.

Jeg har også tro på den dialogen som ble skapt da Senter mot etnisk diskriminering deltok på politisjefmøtet. Fordi jeg ønsker å ha trykk på saken, ønsker jeg å følge det opp, og jeg ønsker spesielt å legge vekt på de erfaringene senteret innhenter, for alle slike erfaringer, som er vitnefaste erfaringer, tvinger dem til hele tiden å se på praksis.

Jeg støtter selvfølgelig også politiet i arbeidet med å rekruttere fra etniske minoriteter, så spørsmålet fra min side handler ikke om vilje eller holdning, men om å finne de praktiske tiltakene som varer. Og på det grunnlaget vil jeg til enhver tid vurdere åpent hva som er det mest effektive. Men jeg avventer videre innspill fra dem som har praksisen, både hos politiet og bl.a. Senter mot etnisk diskriminering, som jeg legger stor vekt på å lytte til.