Jørn L. Stang (Frp): Jeg vil også stille et spørsmål til justisministeren som går på følgende:

«Justisministeren og statssekretæren har vært i utlandet for å samle mest mulig informasjon fra kolleger for å vurdere endringer i det norske politiets våpeninstruks. Besøkene har konsentrert seg om Danmark og Storbritannia.

Hvilke erfaringer har statsråden fra disse befaringene, og er det blitt gitt noen orienteringer som fører til at statsråden har endret syn vedrørende bevæpning av norsk politi?»

Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg har i den siste tiden skaffet meg innsikt i hvordan norsk politi gis operativ opplæring under grunnutdannelsen på Politihøgskolen og i den årlige treningen ute i politidistriktene.

Når det gjelder besøkene i Danmark og Storbritannia, har det vært verdifullt å få innsikt i de to ulike ordningene. I Danmark har det i de senere årene ikke vært spesielle debatter om politiets bevæpning, verken offentlig eller internt i politiet. Som kjent er dansk politi væpnet med håndvåpen. Britisk politi er som kjent ubevæpnet, men har særskilte bevæpnede enheter som tilkalles ved behov. Det er ingen drøftelser der i dag om å endre ordningen til generell bevæpning. Dette fikk jeg bekreftet senest både i går og i forgårs i møte med både politiske myndigheter og politimyndigheter.

I Norge har vi lang tradisjon for at politiet skal være sivilt og ubevæpnet. Etter mitt skjønn er det viktig å videreføre dagens ordning. For å få dette til er det nødvendig med et politi som har nødvendig kompetanse og riktig utstyr. Taktiske og operative ferdigheter er grunnleggende. Vi må ha mannskaper som er i stand til å håndtere slike situasjoner. Politiets utrykningsenheter, UEH, har gode ferdigheter på dette området. Spesialistene er beredskapstroppen i Oslo, som også har et nasjonalt bistandsansvar. Mitt inntrykk er at vi i dag er godt dekket på dette området. Når det oppstår situasjoner som stiller politiets ferdigheter på prøve, er det viktig at alle nivåer i politiet bidrar til evaluering og eventuelle forbedringstiltak.

Politihøgskolen gjennomfører nå et kartleggingsprosjekt som går ut på å systematisere og bearbeide informasjon fra de innberetningene departementet mottar som følge av bevæpningsoppdrag i politiet. Formålet med dette er å få til kontinuerlig fokusering på rutiner og eventuelle endringer i opplæringen. Jeg vet jo selv at Politihøgskolen har forbedret sin opplæring ut fra slik innsikt gjennom de senere år, det har jeg erfart ved besøk på Politihøgskolen. Men jeg må konkludere med, som svar på spørsmålet, at besøkene i Danmark og England for mitt vedkommende ikke har ført til noe endret syn på dagens praksis.

Jørn L. Stang (Frp): Jeg takker for svaret. Det var klar tale fra statsråden.

Jeg syns det er beklagelig at besøkene ikke har ført til et annet standpunkt. Ut fra den tøffere hverdag som flere politidistrikter står overfor, er det viktig å trekke de riktige konklusjoner, slik at polititjenestemennene får den nødvendige sikkerhet for liv og helse. Det må være det viktige i denne saken.

Allerede i 1965 ble dansk politi bevæpnet etter at fire ubevæpnede politimenn ble drept der. Det er å håpe at vi slipper slike episoder i Norge før de ansvarlige myndigheter reagerer tilstrekkelig. Det er snakk om å være i forkant av utviklingen, ikke i etterkant.

Ifølge statssekretær Solbakken var det i fjor 200 tilfeller hvor det ble brukt våpen i Danmark. I enkeltsituasjoner i Norge er ikke behovet mindre enn hos vårt danske broderfolk. Hva skal til før statsråden eventuelt vil skifte standpunkt vedrørende å gi politiet muligheten for bevæpning?

Statsråd Odd Einar Dørum: Mens Storbritannia, som Norge, i de fleste tilfeller har et ubevæpnet politi, har de også, som vi, politi som kan brukes bevæpnet. Forskjellen er at britene har enheter som utelukkende er trent for dette formålet, mens vi har politifolk i vanlig tjeneste som er trent for å kunne rykke ut.

Jeg har personlig satt meg inn i de treningsoppleggene som foreligger. Jeg mener at treningsoppleggene er gode, og at politiet er skikket til å løse oppgaven. Det er et fellestrekk mellom Norge og Storbritannia at i de aller fleste tilfellene man rykker ut, er det ikke nødvendig å bruke våpen, og det skjer i de sjeldneste tilfellene at det utveksles skudd.

Jeg tror at det viktigste – og det mest realistiske – i Norge er å holde på et politi som i det vanlige politiarbeid er ubevæpnet, slik vi kjenner det fra et stort naboland som Storbritannia, men som samtidig må være godt nok trent og godt nok operativt organisert til å vite hvordan man skal håndtere en situasjon dersom det er nødvendig.

Jeg har sagt at dette vurderer vi løpende. Jeg vet at de som driver med utdanning, gjør det, og jeg er også personlig innstilt på å gjøre det, for det er avgjørende for å kunne holde den grensen vi har i Norge i dag.