Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Jan Johnsen til forsvarsministeren, vil bli besvart av landbruksministeren på vegne av forsvarsministeren.

Jan Johnsen (H): Jeg har følgende spørsmål til forsvarsministeren:

«I forbindelse med mobilisering er det slik at det er gitt adgang til å rekvirere privatbiler til bruk i Forsvaret. Den gang loven om dette ble utformet, var det forholdsvis få biler i Norge. I dag er det store lagre av biler hos forhandlere i både ny og brukt versjon. Sett i forhold til dette burde loven forandres.

Vil statsråden ta et initiativ for at så skjer?»

Statsråd Kåre Gjønnes: Lov av 29. juni 1951 nr. 19 om militære rekvisisjoner gir den lovmessige hjemmel for å rekvirere sivile ressurser til bruk i Forsvaret ved krig. Hjemmelen gjelder også når Forsvaret eller deler av det settes på krigsfot i beredskapsøyemed. Reviderte forskrifter til loven ble fastsatt av Kongen i statsråd 17. september 1999 og trådte i kraft 1. desember samme år.

Forsvaret har et behov for om lag 27 000 rekvirerte kjøretøyer, hovedsakelig firehjulstrekkere, varebiler, kassevogner, busser, lastevogner og andre spesialkjøretøyer. I tillegg har Sivilforsvaret et behov for ca. 15 000 kjøretøyer, som for en stor del er personbiler.

Hvis kjøretøyene skal rekvireres fra forhandlere, må man være sikret å få det nødvendige antall kjøretøyer fordelt på de forskjellige typene. Dagens krav til lønnsomhet i næringslivet innebærer bl.a. at man ønsker å binde minst mulig kapital i lagre. Lagrene søkes holdt til et minimum, med levering etter «just in time»-prinsippet. Dette er også tilfelle innenfor bilbransjen, og ikke minst når det gjelder tyngre kjøretøy. Disse blir i økende grad produsert på ordre etter kjøpers spesifikasjoner.

Rekvirering av kjøretøy fra forhandlerne vil neppe tilfredsstille totalforsvarets behov når det gjelder antall kjøretøy, verken totalt sett eller fordelt på den enkelte kategori. Det anses derfor mest hensiktsmessig å opprettholde dagens ordning.

Jan Johnsen (H): Jeg takker statsråden for svaret.

Mitt poeng er ikke at man skal gå vekk fra det å kunne ha rekvirering av biler. Tvert imot – jeg mener vi har bruk for det, i likhet med det som statsråden hevdet. Men mitt poeng er at det blir rasjonalisert og effektivisert på en annen måte enn det det gjøres i dag, og jeg er ikke så sikker på at de som skriver ut disse rekvisisjonene hele veien, ser den rasjonaliseringseffekten som kan ligge i å gjøre disse tingene på en annen måte. Så mitt spørsmål gikk i grunnen mer på det med effektivisering og rasjonalisering, ikke at Forsvaret ikke skal få anledning til å rekvirere. Kan statsråden se på om det er muligheter for å spare inn en del kroner på akkurat det arbeidet?

Statsråd Kåre Gjønnes: Jeg er enig i at en i forhold til enhver praksis som en har hatt og som videreføres, også skal ha en kostnadsvurdering av hvordan dette fungerer. Det har altså vært en gjennomgang av regelverket, og da med en utforming av ny forskrift så sent som i 1999. Bakgrunnen for den gjennomgangen var behov for en tilpasning til dagens organisering av Forsvaret og totalforsvaret, særlig når det gjelder den beredskapsmessige planleggingen.

Jeg tar for gitt at også de vurderingene som spørreren her er ute etter, er gjort i forbindelse med den gjennomgangen, i og med at den ligger så nært tilbake i tid. Det sendes ut melding hvert år om dette til dem som har biler som er rekvirert, og det er klart at det er en arbeidsprosess og en kostnad med det. På den andre siden er det, hvis en også skal ta hensyn til dem som er berørt av dette, viktig at alle til enhver tid er klar over hvilke plikter som påhviler en i forhold til en slik rekvisisjon.